radesyke

Radesyke var en sårdannende, smittsom sykdom som opptrådte i Sør-Norge på 1700–1800-tallet. Sykdommen finnes ikke lenger, og det har i ettertiden vært en del diskusjon om hvordan sykdomsbetegnelsen skal forstås.

Trolig inngikk flere av vår tids sykdomstilstander i det som ble kalt radesyke. Former for syfilis, spedalskhet og skjørbuk har vært nevnt, men fordi prinsippene i datidens sykdomsinndeling var annerledes, er det umulig i dag å vite eksakt hva radesyke var. Navnet på sykdommen kommer antageligvis fra det gammelnorske rada, som betyr stygg eller ond.

Forekomsten av radesyke på Sørlandet på 1700-tallet var foranledningen for bygging av flere spesialiserte radesykehus, som regnes som de første kurative medisinske institusjoner i Norge.

Den norske legen Frederik Holst tok doktorgraden på en avhandling om radesyken i 1817. Dette var den første avhandlingen som ble forsvart for en doktorgrad i Norge.