Lepra, på norsk ofte kalt spedalskhet, kronisk infeksjonssykdom som skyldes infeksjon med bakterien Mycobacterium leprae. Sykdommen ble påvist første gang i huden hos leprapasienter av den norske legen Gerhard Armauer Hansen i 1873.

Bakterien forårsaker selv liten skade, og det er i hovedsak immunsystemets kamp for bekjempe bakteriene som gir skader i hud, perifere nerver og andre organer. Det går flere år fra en person blir smittet til sykdom viser seg, det vil si at inkubasjonstiden er uvanlig lang. Smitten skjer, etter all sannsynlighet, vanligvis som dråpeinfeksjon fra luftveiene hos en pasient til luftveiene hos en frisk person. Undersøkelser tyder på at mange på den måten blir smittet, men at få av de smittede utvikler sykdom.  

Sykdomsbildet ved lepra varierer svært fra pasient til pasient, men er stort sett hos alle preget av at hud og perifere nerver angripes av sykdommen. Mangfoldet i det kliniske bildet avspeiler i stor grad styrken på immunsvaret pasienten er i stand til å mobilisere mot leprabasillene.

Hudforandringene kan vise seg på flere måter. Et vanlig funn er pigmentfattige, skarpt avgrensede områder med nedsatt følelse. Andre pasienter har knuter i huden, som oftest vil inneholde rikelig med bakterier. Når nerver til armer, bein eller ansikt angripes, vil det kunne oppstå lammelser og følelsesløse hudområder, dersom adekvat behandling ikke blir gitt. Og har pasientene fått nedsatt følelse i hender og føtter, er de svært utsatt for å få sår i huden og deretter infeksjoner med bakterier som stafylokokker og streptokokker.

Fordi sykdomsbildet varierer så betydelig, har det vist seg  praktisk å inndele pasientene i undergrupper basert blant annet på sykdomsutbredelse og basillmengde i huden. Pasienter med få bakterier og få lesjoner, som avspeiler et sterkt immunsvar klassifiseres som tuberkuloid lepra. Pasienter med store bakteriemengder i huden og utbredt sykdom har lepromatøs lepra, mens en stor mellomgruppe klassifiseres som borderline lepra. En har grunn til å regne med at ubehandlede lepromatøse pasienter er den viktigste kilden for smitte. En enklere inndeling er kun å skille mellom pasienter som har få og pasienter med mange bakterier.

I dag behandles sykdommen effektivt med to eller tre medikamenter i 6-12 måneder. De viktigste medikamentene er rifampicin, dapson og clofazimin. Det er viktig at pasienten ikke utvikler nerveskader før og under behandlingen. Nerveskader blir raskt permanente og er ikke påvirkelig av medikamenter, og det er derfor viktig at man demper betennelser i nerver ved den minste tegn til nerveaffeksjon. Ofte er behandling med kortikosteroider i en lengre periode nødvendig.

Vi har ingen vaksine utviklet spesielt mot lepra, men BCG har en viss effekt, kanskje bedre enn mot tuberkulose. Har man tegn til sykdom, må man sørge for at diagnosen blir stilt snarest og behandling startet. Skal man unngå komplikasjoner må behandlingen gjennomføres uten avvik, og tegn til nervebetennelse må behandles adekvat. Ingen behøver i dag få følgetilstander, som for eksempel lammelser, etter å ha gjennomgått lepra.

Lepra var en vanlig sykdom i Norge på 1800-tallet etter at sykdommen var forsvunnet fra de fleste land i Europa. I flere tiår hadde vi fem sykehus for leprapasienter i Norge, alle i kyst- Norge. Det mest kjente var Sankt Jørgens Hospital i Bergen, som i dag er museum. I siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet avtok forekomsten gradvis, og i dag er lepra forlengst utryddet i Norge, men vi ser noen få tilfeller av sykdommen blant personer som kommer hit fra endemiske områder i Asia og Afrika.

Forekomsten av lepra på verdensbasis har sunket dramatisk de siste 30-40 år, på grunn av intensivert oppsporing av pasienter og bedre medikamentell behandling. I dag finnes lepra fortsatt i mange land, men det er kun i noen få land at lepra representerer et helseproblem.  Per 1. 1. 2012 var det registrert 181.941 tilfeller på behandling for aktiv sykdom. I tillegg må man regne med at det er en del udiagnostiserte tilfeller, og mange som har komplikasjoner eller følgetilstander etter gjennomgått, ikke skikkelig behandlet sykdom. I 2011 ble det registrert 219.000 nye tilfeller av lepra, 65 % av disse ble diagnostisert i India.

Tallene for prevalens og  nydiagnostiserte synker for hvert år.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.