Reflukssykdom, symptomer og tegn på at syre og øvrig innhold fra magesekken kommer opp i spiserøret. Reflukssykdom er en av de hyppigste plagene fra fordøyelseskanalen. Det at syre kommer opp i spiserøret, er normalt og gir ofte ingen plager. Det er først når mengden syre blir for stor eller eksponeringen for hyppig at dette gir sykdom.

Reflukssykdom skyldes ofte en kombinasjon av flere uheldige faktorer: Dårlig lukkefunksjon i overgangen mot magesekken fører til at spiserøret blir mer utsatt for syreangrep enn normalt. Glidebrokk (hiatushernie) eller svekket lukkemuskel er de viktigste årsakene til dårlig lukning. Dårlig muskelfunksjon (peristaltikk) i spiserøret fører til at syren som kommer opp, ikke renses ut fort nok. Mengden syre i magesekken betyr også noe, og høyt bukhuletrykk, slik vi ser hos overvektige eller gravide, øker også reflukstendensen.

Sure oppstøt, brenning bak brystbenet og eventuelt oppgulp av surt mageinnhold er de vanligste plagene. Hvis sykdommen vedvarer, vil noen utvikle spiserørsbetennelse (øsofagitt) med sårdannelse nederst i spiserøret. Dette kan i sin tur føre til både smerter og svelgevansker.

I sjeldnere tilfeller kan reflukssykdom føre til tannskader (pga. syreskade på emaljen) eller luftveisplager, f.eks. astma, pga. mikrodråper av mageinnhold som kommer over i luftveiene og virker irriterende.

Diagnosen stilles ofte på typiske plager, og av og til er det ikke nødvendig med noen videre utredning. Ved uttalte plager, og ved svelgebesvær, vil legen vanligvis gjøre en gastroskopiundersøkelse (se endoskopi for illustrasjon) for å se etter spiserørsbetennelse eller trange partier. Spiserørskreft kan gi lignende symptomer og bør utelukkes hos eldre pasienter. Ved å måle syrenivået og bevegelsesmønsteret (motiliteten) i spiserøret og nedre lukkemuskel, får man en nøyaktigere dokumentasjon av reflukstilstanden. Man registrerer syre- og trykkforholdene i spiserøret i ett døgn ved hjelp av tynne ledninger som plasseres i ulike nivåer i spiserøret.

Ved lette plager er det ikke nødvendig med spesiell behandling, men mange har glede av syrenøytraliserende eller svake, syrehemmende medisiner som fås uten resept på apoteket. Enkle livsstilsråd kan også være nyttig, f.eks. vektreduksjon ved overvekt, samt å unngå stramme klær og sene kveldsmåltider. Mange har mest plager om natten og på morgensiden fordi tyngdekraften er med på å øke syrepåvirkningen. Da kan det være lurt å heve hodeenden av sengen 10–15 cm.

Dersom plagene øker, og særlig dersom man har påvist spiserørsbetennelse, er det som regel grunn til å gi sterkere syrehemmende medisiner over lang tid. Det finnes også medikamenter som bedrer trykkforholdene og bevegelsesmønsteret i spiserøret, og hos noen pasienter kan behandling med slike medikamenter være gunstig.

I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt med kirurgisk behandling, fundoplicatio, for å styrke den nedre lukkemuskelen, særlig hos unge pasienter som ellers må basere seg på livslang syrehemning. Fundoplicatio er en operasjon der nedre lukkemuskel forsterkes ved at magesekken syes opp og rundt nederste del av spiserøret som en krage.

Prognosen er vanligvis god. Det er svært sjelden alvorlige komplikasjoner. Langvarig uttalt spiserørsbetennelse kan imidlertid medføre celleforandringer, Barrets øsofagus, som kan utvikle seg videre til spiserørskreft. De fleste har god effekt av syrehemmende behandling, men noen vil oppleve at plagene kommer tilbake, og at gjentatt behandling kan bli nødvendig.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.