Spiserørskreft, ondartet svulst i spiserøret. Dette er den 8. hyppigste svulstformen i verden, men mindre hyppig i vestlige land. I Norge får omkring 250 personer hvert år påvist spiserørskreft, og kreftformen er 3 ganger hyppigere hos menn. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er 67 år. Alkohol og røyking øker risikoen, og langvarig syrepåvirkning kan også føre til kreftutvikling via betennelse i slimhinnen og Barrets øsofagus.

Det er to hovedtyper spiserørskreft, nemlig plateepiteltypen (plateepitelkarsinom), som utgår fra den vanlige spiserørsslimhinnen, og kjertelvevtypen (adenokarsinom), som oppstår i celler som er omdannet til kjertellignende strukturer, oftest som følge av langvarig syrepåvirkning. Tidligere var plateepitelkarsinom hyppigst, men antall nye tilfeller av plateepitelkarsinom har sunket jevnt de senere år, slik at adenokarsinom nå er hyppigere. Risikofaktorer for utvikling av plateepitelkarsinom er alkohol og røyking, mens økende overvekt og gastroøsofageal er risikofaktorer for utvikling av adenokarsinom.

Symptomene er oftest svelgvansker og smerter bak brystbenet. I tillegg vil det ofte foreligge generelle tegn på kreftsykdom, med vekttap, slapphet, kvalme og nedsatt allmenntilstand.

De fleste pasienter har avansert sykdom på diagnosetidspunktet, noe som gjenspeiler en alvorlig prognose. Diagnosen kan stilles med røntgenundersøkelse av spiserøret, men som regel gjør man også endoskopisk undersøkelse for å få vevsprøver fra svulsten. I tillegg gjør man ofte snittrøntgenundersøkelse av brystkasse og buk for å påvise eventuell spredning til andre organer eller lymfeknuter.

Mer enn halvparten av dem som kommer til legen med plager fra spiserøret, har allerede en avansert sykdom som ikke lar seg operere, på grunn av lokal vekst, eller på grunn av spredning til lymfeknuter eller andre organer. Dersom man har håp om å kunne fjerne det meste av svulsten, gjøres en operasjon der svulsten skjæres ut og spiserøret skjøtes sammen med magesekken. Hos en del av disse pasientene vil likevel svulsten ha spredd seg.

Dersom operasjon ikke er aktuelt, kan vi likevel ofte behandle svelgvanskene som svulsten medfører. Cellegift har vanligvis liten effekt, men strålebehandling kan få svulsten til å skrumpe inn, selv om den ikke forsvinner. Vi kan også sette inn plast- eller metallnett-rør (stent) som gjør at spiserøret holdes åpent forbi svulsten. Dette inngrepet kan gjøres uten operasjon, og kan bedre livskvaliteten for pasienten i vesentlig grad.

Prognosen ved spiserørskreft er svært dårlig. Selv blant dem som opereres, er det bare én av fem som lever etter fem år. Dersom operasjon ikke er mulig, overlever pasienten vanligvis mindre enn ett år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.