Rhinoskopi er undersøkelse av nesen ved hjelp av et instrument. Med tradisjonell metodikk undersøker man den fremre delen av nesen ved hjelp av et nesespekulum) og den bakre delen ved hjelp av et lite speil som man fører gjennom munnhulen til svelget. For å få plassert speilet i riktig posisjon bak området ved drøvelen, klemmer man tungen ned med en spatel. I begge tilfeller er lyskilden en pannelampe festet til undersøkeren.

Faktaboks

Uttale
rhinoskopˈi
Etymologi
av rhino- og gresk skopein, ‘se’

En mer moderne metode er å bruke et fiberoptisk instrument, stivt eller fleksibelt, hvor lyskilden er innebygd. De stive instrumentene er vinklet fra 0 til 70 grader slik at man for eksempel kan inspisere utførselsgangene for bihulene. Undersøkelsen blir gjort etter at man har gitt pasienten lokalbedøvelse kombinert med et slimhinneavsvellende medikament, slik at plassforholdene i nesen blir gode.

Man bruker også fiberoptiske instrumenter når man skal operere i nesen, for eksempel når man skal fjerne polypper eller skaffe tilstrekkelig åpning til bihuler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg