Svelg. Lengdesnitt gjennom svelget (pharynx) som viser organene omkring svelgåpningen (isthmus faucium).
Svelget er et muskuløst og nærmest rørformet organ som både tjener som luftvei og som fordøyelseskanal.
Svelget har delvis muskulære vegger som ligger foran halsvirvelsøylen, mellom bunnen av hodeskallen, spiserøret og strupen. Det er omtrent 12 centimeter langt.
Svelget deles i tre «etasjer»:
Nesedelen, som hører til luftveiene, begynner øverst ved de to nesetraktene (choanae).
Munndelen begynner ved svelgporten (fauces) og går over i strupedelen som ender i strupeporten.
I nesedelen finner vi flimmerepitel, i resten av svelget er det slimhinne av flerlaget, uforhornet plateepitel, slik som i munnhulen.
Nesedelen av svelget har på hver side en åpning (ostium pharyngeum) i den laterale (ytre) veggen inn til Eustachis rør (øretrompeten, tuba auditiva), som fortsetter inn til mellomøret. Dette står altså i forbindelse med svelget, og selv om øretrompeten som regel er lukket ved at veggene kleber seg mot hverandre, kan den åpnes muskulært når man svelger eller gjesper. Slik kan luft slippe inn i mellomøret og utligne trykket på hver side av trommehinnen. En infeksjon i denne delen av svelget kan bre seg til mellomøret og forårsake mellomørebetennelse (otitt). Dette skjer ofte hos barn.
Nesesvelgrommet er skilt fra munnhulen ved den bløte ganen eller ganeseilet (velum palatinum). I bakveggen er slimhinnen fortykket med rikelig lymfatisk vev som betegnes som svelgmandelen eller svelgtonsillen (tonsilla pharyngea). Slikt vev er organismens beskyttelse mot fremmede mikroorganismer. Hos barn kan svelgmandelen være opphovnet og forårsake dårlig passasje til nesen, slik at barnet bare kan puste gjennom munnen.
Overgangen mellom munnhulen og svelget danner et trangere parti som betegnes som isthmus faucium. Munndelen av svelget går fra drøvelen (uvula) til strupelokket (epiglottis), og fungerer som både luftvei og fordøyelseskanal. På hver side går det en dobbel slimhinnefold, ganebuene (arcus palatoglossus & palatopharyngeus), ned til tungeroten. Mellom dem, på hver side, finner vi lymfatisk vev som kalles ganemandelen (tonsilla palatina).
Strupedelen av svelget går fra øvre rand av strupelokket til spiserøret, i høyde med ringbrusken i strupehodet. Veggene her består av tre lag med tverrstripet muskulatur som danner en trakt, og som kan innsnevre denne delen av svelgrøret (musculus constrictor pharyngis). Det er også muskulatur som løfter svelget opp under svelgeprosessen og hindrer at maten glir opp i nesen. Strupedelen er også resonansrom for stemmen.
Svelget innerveres av hjernenervene nervus lingualis (fra nervus trigeminus,V3) og nervus glossopharyngeus (IX).
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.