Nese.

Nese. Utvendig er nesen et fremstikkende organ midt i ansiktet. Formen minner om en pyramide, og man bruker ofte betegnelsen nesepyramiden.

Av /NTB Scanpix ※.
Nese.

Nese. Øverst vises det benete og bruskete neseskjelettet forfra. Nederst: Sagittalsnitt gjennom den benete nesehulen, mot neseskilleveggen.

Av /KF-arkiv ※.
Nese.

Nese. Nesehulens laterale, benete struktur.

Av /KF-arkiv ※.

Nesen er en ansiktsdel som omgir og beskytter inngangen til luftveiene, og som er del av en funksjonell enhet som består av nesehulen, bihulene og nesesvelgrommet (se svelget).

Faktaboks

Også kjent som
nasus

Anatomi

Den ytre nesens skjelett består av to korte, flate neseben og de midterste delene av overkjevebena. Knoklene fortsetter over i bruskplater som gir nesetippen og nesevingene deres form. Huden på nesen er forsynt med mange store talgkjertler, som holder den fettet og reduserer varmetapet ved fordamping.

Nesehulen (cavum nasi) er delt i to halvdeler av den loddrette neseskilleveggen (septum nasi). Baktil er neseskilleveggen en tynn benplate dannet av plogbenet og silbenet og fortil en bruskplate som hviler på et lite fremspring fra de sammenvokste overkjevebena. I nesens sidevegg inngår deler av overkjevebenet, tårebenet, ganebenet og kilebenet. I tillegg finnes det tre muslingben (conchae nasales) som kan sees som benfremspring over hverandre på sideveggen. De har navn etter sin form, som kan minne om muslingskall. De to øverste nesemuslingene er deler av silbenet, mens det nederste er en selvstendig knokkel. De frie kantene er bøyd nedover og innover og avgrenser de tre nesegangene langs sideveggen. I den nederste nesegangen munner tårekanalen ut fra indre øyekrok, og i de to øverste er det åpninger inn til pannehulen, silbenscellene og kjevehulen. Neseslimhinnens flateinnhold er relativt stort fordi store deler av nesehulen er oppfylt av nesemuslingene.

Funksjon

Når innåndingsluften passerer nesen, vil den få tilnærmet kroppstemperatur og en relativ fuktighet på over 90 prosent. Forurensninger i innåndingsluften, som støvpartikler og bakterier, vil i stor grad bli oppfanget av neseslimhinnens sekretlag.

Nesens anatomi har en hensiktsmessig utforming for å kunne ivareta disse funksjonene. Neseslimhinnen inneholder rikelig med begerceller og kjertler som til enhver tid opprettholder et lag av forholdsvis tyntflytende sekret på slimhinnen. Slimet inneholder blant annet immunglobuliner som motvirker infeksjoner. Resten av slimhinnens epitel er forsynt med flimmerhår som transporterer sekretet i en konstant strøm mot svelget.

I slimhinnen, særlig på nesemuslingene, er det svært mange kar. Når luften passerer gjennom nesehulene, vil den komme i meget nær kontakt med den fuktige slimhinnen og tilføres vanndamp. Når luften sjiktes over slimhinnen, vil partikler som støv og bakterier lett feste seg i sekretet som transporteres i en stadig strøm mot svelget hvor det svelges ned, slik at partiklene for en stor del hindres i å nå inn i de nedre luftveiene.

I øvre etasje i de to nesehulene er området for luktesansen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg