parafili der et individ stimuleres seksuelt ved å tilføye andre smerter eller ydmykelser. Betegnelsen skriver seg fra navnet på en fransk forfatter og adelsmann, marki de Sade (1740–1814), som både praktiserte sadisme og beskrev sadistiske aktiviteter i sine romaner.

Årsakene til at det blir utviklet sadistiske tilbøyeligheter hos enkelte mennesker, er vanskelig å etterspore fordi dette skjer tidlig og umerkelig under oppveksten, slik at individet ikke selv opplever noen sammenheng mellom sine behov og de påvirkningene som former dets psyke.

Undersøkelser har vist at sadisme nesten utelukkende forekommer hos menn, mens masochistiske fantasier (se masochisme) synes å være mer alminnelige hos kvinner. Dette har man tolket dit hen at sadisme og masochisme bare er ekstreme uttrykk for de to kjønnenes henholdsvis mer aggressive og mer passive rolle under kjønnsakten. Masochistiske behov er imidlertid ikke sjeldne hos menn, og de finnes, mener enkelte psykologer, særlig hos menn som normalt opptrer dominerende overfor omgivelsene. Sadisme og masochisme kan også meget vel være forent i ett og samme individ.

Sigmund Freud (1856–1939), grunnleggeren av psykoanalysen, mente at masochismen er den fundamentale driften. Den skulle ha sitt utspring i menneskets iboende dødsdrift, en lengsel mot utslettelse. Sadisten skulle være et individ som søker å kanalisere trangen til selvutslettelse ved å rette den mot andre mennesker. Andre har ment at impotens eller impotensangst er en hyppig årsak til at menn søker tilfredsstillelse ved å mishandle seksualpartneren.

En tredje forklaring går ut på at en oppdragelse som fremstiller kjønnslivet som syndig, kan skape både sadister og masochister. Etter denne hypotesen skulle sadisten være et individ som tilfredsstiller sine forbudte seksuelle behov ved handlinger som oppleves av ham selv som en straff mot det mennesket som frister ham til synd, mens masochisten søker å sone sin brøde gjennom smerte og underkastelse. I sin alminnelighet må man anta at praktisk talt enhver affektladet opplevelse som et barn utsettes for i den perioden da dets kjønnsdrift og følelsesliv våkner, kan bli seksuelt farget og få avgjørende betydning for hvilke impulser som stimulerer dets kjønnsdrift senere, og hvilke følelser som knytter seg til en tilfredsstillelse av driften. Det er derfor meget sannsynlig at en oppdragelse som omfatter korporlige eller andre ydmykende straffemidler og hvor barnet opplever den kontrasten mellom makt og avmakt som er sado-masochismens emosjonelle innhold, kan befordre utviklingen av både sadistiske og masochistiske behov.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.