masochisme

Artikkelstart

Masochisme er det at noen mennesker henter seksuell nytelse fra egen smerte og/eller ydmykelse.

Faktaboks

Uttale
-kˈisme
Etymologi

avledet fra etternavnet til forfatteren Leopold von Sacher-Masoch

Også kjent som

masokisme

Begrepet ble først brukt av østerrikeren Richard von Krafft-Ebing i hans verk fra 1931: Psychopathia Sexualis (1931). Krafft-Ebing hentet betegnelsen fra en annen østerriker: Leopold von Sacher-Masoch. I boken Venus i pels beskriver Sacher-Masoch fenomenet å bli seksuelt opphisset av å bli nedverdiget, slått, bundet eller på annen måte utsatt for smerte. Masochisten oppnår i all hovedsak sin seksuelle nytelse i gjensidig samspill med en seksuell sadist.

Sado-masochisme

Motstykket til masochisme er seksuell sadisme, som beskriver den som påfører masochisten den ønskede smerten. Ettersom smerten i denne sammenhengen er ønskelig og grunnleggende nytelsesfull, kan vi ikke assosiere dette til smerte i vanlig forstand. Mange seksuelle sadister begynte sin erotiske karriere som masochister. Sett i sammenheng, kalles gjerne masochistiske og seksuelt sadistiske samspill sado-masochisme, eller helt kort: SM.

Masochisme og seksuell sadisme ble tidligere ansett som en sykelig tilstand, men har gjennom innsats ikke minst fra SM-hold, blitt tatt ut av de diagnostiske manualene.

SM-folk har flere faste møtesteder i Norge og sannsynligvis i de fleste andre land. Et SM-samspill kan være episodisk, men praktiseres også i faste relasjoner i større eller mindre utstrekning.

SM-kulturen har mange signalsystemer hvor de vesentligste blir brukt for at masochisten alltid skal være den som har den endelige kontrollen i samspillet. Kulturen er også preget av fetisjer og forskjellige slags smertegivende instrumenter.

Filmen Fifty shades of gray har mer enn noe satt fenomenet på kartet i nyere tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Thomas Arli Kadim

I artikkelen står det at uttrykket ‘masochisme’ ble «innført av Sigmund Freud». Begrepet har dog, så vidt meg bekjent, ikke sitt utspring i arbeidet til Freud, men kan spores til Krafft-Ebing og hans verk Psychopathia Sexualis. Freud henviser for øvrig selv til Krafft-Ebing i teksten «Three Essays on Sexual Theory». Der skriver han følgende:

«The inclination to cause pain to the sexual object, and its counterpart, this most frequent and significant of all perversions, has been identified by Krafft-Ebing, in its two formations, the active and the passive, as sadism and masochism».

Sitatet er hentet fra essaysamlingen: Freud, S. (2014). The Psychology of Love (s. 134).

svarte Guro Djupvik

Hei, Thomas.
Takk for oppmerksom lesing! Jeg har lagt inn en melding om at artikkelen må revideres, med dette for øyet.

Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg