BDSM

BDSM er et uttrykk som har erstattet ordet sadomasochisme, eller SM, som er inspirert av aktiviteter beskrevet av Marquis de Sade (sadisme) og Leopold von Sacher-Masoch (masochisme).

Historisk har praksisen blitt ansett for å være avvikende seksuell atferd (parafili), og beskrevet som uttrykk for mentale lidelser. Fetisjisme og sadomasochisme ble fjernet fra diagnoselistene i Norge i 2010. I ICD-11 tas disse ut også internasjonalt. I ICD-11 skilles det også mellom vold og BDSM. Dette skillet må anses som en viktig anerkjennelsen av BDSM som en normalvariasjon av seksualitet og samtykkende seksualpraksis.

Grunnleggende for all BDSM-aktivitet er at kontroll frivillig forflyttes fra én person til en annen. Gjensidig tillit er vesentlig. Hvilken rolle man inntar er ikke avhengig av kjønn eller alder. Noen vil ha faste roller gjennom livet, hos andre vil det variere over tid og i ulike relasjoner.

En helt nødvendig ramme for trygg utøvelse er forhandlinger om grensesetting i forkant. Denne bør være så konkret som mulig for å forsikre seg om at alle deler av samspillet er gjensidig ønsket. Noen bruker et såkalt BDSM-skjema først, som fylles ut av begge parter og deretter gås gjennom sammen som et utgangspunkt for lek. Det er viktig at de som holder på med BDSM kan avslutte samspillet når de ønsker. Den dominante må stole på at den underdanige evner å vurdere egne grenser og umiddelbart si ifra ved uønsket emosjonelt, psykologisk eller fysisk ubehag. Der ordet «nei» avtales å være en del av spillet for å bidra til spenningen, brukes andre stopp-ord. «Rødt» er et internasjonalt stopp-ord som betyr at en ønsker å avslutte aktiviteten.

Etter BDSM-lek har mange en form for kos, eller såkalt «aftercare», hvor en ivaretar hverandre, normaliserer relasjonen og samtaler om hvordan samspillet opplevdes.

For noen som utøver BDSM, kan smerte være det sentrale. Herunder innebærer rollen som sadist at man opplever nytelse ved å påføre et annet menneske frivillig smerte. Smerte kan påføres på mange måter, for eksempel ved pisking med utstyr eller ris (på engelsk spanking) med bar hånd. Dette kan gi hudrødme og blåmerker, men det er som regel et poeng at man ikke skal påføre varig skade. I et sadomasochistisk samspill kan dette innebære at piskingen skjer etter et system der man begynner med svak pisking, slik at kroppen utskiller stoffer (opiater/endorfiner) som gir en generell smertedemping og etter hvert kan gi nytelse.

Etter hvert kan intensiteten i piskingen økes, og kroppen vil utskille større mengder av disse stoffene, slik at nytelsen også blir sterkere. Den som har den masochistiske rollen opplever nytelse ved å motta smerte. Dette krever stor grad av trygghet og tillit som i seg selv kan være en god opplevelse. Smerte er dog ikke et krav for at leken skal kunne defineres som BDSM.

For noen kan maktutveksling være sentralt for seksuell tenning. Dette kan for eksempel dreie seg om å gi eller bli gitt kommandoer, følge regler, eller fysisk frihetsberøvelse i form av binding eller såkalt bondage. Vanlige roller er dominant og underdanig (på engelsk dominant og submissive).

Det anses som en ansvarserklæring å ta til seg en underdanig partner, og en tillitserklæring å akseptere en annen som sin dominante partner, da dette innebærer å gi vedkommende kontroll over deler av en selv. Det brukes gjerne symbolikk, som symboler på eierskap, troskap eller hengivelse for å forsterke opplevelsen av maktutveksling.

Binding, eller bondage, kan innebære at man blir bundet med tau, lærreimer eller tape, påføres håndjern eller annet med den følge at man ikke kan bevege seg. Japansk bondage, kjent som shibari eller kinbaku, bruker lange tau i symmetriske, estetiske mønstre. Teknikken er inspirert av samurai-tradisjoner, men har spredd seg til hele verden.

• sadisme
• masochisme
• seksualitet

• Kleinplatz, Peggy J. og Charles Moser. 2006. «Sadomasochism: Powerful Pleasures», i Journal of Homosexuality. New York: Routledge
• Reiersøl, Odd og Svein Skeid 2011. The ICD-11 Revision: Scientific and political support for the Revise F65 reform. Second report to the World Health Organization, Oslo
• SMil Norge (2017) BDSM – Berikende samspill, Oslo
• Krueger, Richard B., Geoffrey M. Reed, Michael B. First, Adele Marais, Eszter Kismodi og Peer Briken. 2017. «Proposals for Paraphilic Disorders in the International Classification of Diseases and Related Health Problems, Eleventh Revision (ICD-11)», i Archives for Sexual Behavior, Vol 46, s. 1529–1545. DOI: 10.1007/s10508-017-0944-2
• Reed, Geoffrey M., Jack Drescher, Richard B. Krueger, Elham Atalla og Susan D. Cochran. 2016. «Disorders related to sexuality and gender identity in the ICD-11: revising the ICD-10 classification based on current scientific evidence, best clinical practices, and human rights considerations», i World Psychiatry, Vol 15:3, s. 205–221. DOI: 10.1002/wps.20354