Mishandling, fellesbetegnelse for ord (f.eks. trusler, nedverdigelser) eller handlinger (f.eks. vold) som en person bruker overfor en annen, og som innebærer krenkelse av den enkeltes fysiske eller psykiske integritet og som påfører offeret helseskade (fysisk eller psykisk). Mishandling kan forekomme overfor personer i alle aldre (barn, voksne, eldre). Mesteparten av den mishandling som finner sted, forekommer i familier (foreldre mot barn – se mishandling av barn, parrelasjoner – f.eks. kvinnemishandling, voksne barn overfor eldre foreldre – eldremishandling. Mishandlingen kan forekomme sporadisk knyttet til at mishandleren forbigående er ute av balanse, eller mer systematisk over lengre tid.

Mishandling kan skje i form av sporadiske slag og spark eller i mer outrerte tilfeller anta karakter av systematisk tortur som brenning med sigaretter, gjentatte kvelningsforsøk, pisking og innesperring. I sin ytterste konsekvens kan slik grov mishandling føre til død. Seksuelle overgrep (f.eks. incest, voldtekt) forekommer ofte som ledd i mishandling (se også sadisme). Overfor barn kan mishandling også ytre seg i grov psykologisk og fysisk omsorgssvikt. Mishandling kan i noen tilfeller være kjennetegnet ved utelukkende psykisk terror med gjentatte trusler og nedverdigelser slik at personens selvrespekt og selvfølelse gradvis og systematisk brytes ned.

Mishandling har oftest store og langvarige negative følger for offeret. Skamfølelse er vanlig. Psykiske lidelser som angst (eventuelt posttraumatisk stresslidelse) og depresjon er hyppig. Også psykotiske episoder kan forekomme. Mange mishandlede barn vil på grunn av utryggheten, skammen, selvforakten og de fortvilte oppvekstforholdene utvikle alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Ulike kroppssmerter er vanlig, og hos personer som klager over uforklarlige smerter, bør muligheten for at det foreligger mishandling, alltid vurderes. Spesielt gjelder dette kvinner med kroniske underlivssmerter.

Spiseforstyrrelser kan hos noen være forårsaket av tvungen fellatio eller terrorisering i tilknytning til måltider.

Hos eldre må uforklarlige eller uforståelige skader og sår reise mistanke om omsorgssvikt og mishandling.

Sekundært rusmiddelmisbruk og prostitusjon kan også være blant de mange tragiske langtidseffekter av mishandling. Noen kan pådra seg varige skader på kroppen (f.eks. arr, feilstillinger av ledd, artrose).

Den som mishandler, er ofte selv blitt mishandlet som barn, og lider ikke sjelden av alvorlig personlighetsforstyrrelse (f.eks. dyssosial personlighetsforstyrrelse), eller misbruker alkohol eller rusmidler. Hos noen kan de personlighetsavvik og problemer som ligger bak mishandlingen, imidlertid være godt skjult for utenverdenen. Mishandleren kan til og med fremstå som en tilsynelatende stille, beskjeden og sympatisk person.

Mishandling forekommer i alle miljøer. Man kan ikke utelukke mishandling ut fra en persons eller families sosiale status, klesdrakt eller fremtreden. Omfanget av mishandling innenfor hjemmet er sannsynligvis undervurdert. Mishandling av andre, oftest barn, for å fremkalle skader eller tilsynelatende sykdom som i neste omgang bringes til helsevesenet for behandling i den hensikt at mishandleren selv skal få oppmerksomhet og sympati, kalles Münchhausen by proxy (se Münchhausens syndrom).

Behandling av mishandling er komplisert og krever identifisering av familiens situasjon, problemer og resurser. Dette kan være vanskelig fordi ikke bare vil den som mishandler, oftest blånekte dette; selv den som blir mishandlet, kan av ren frykt benekte eller unnlate å bekrefte eller meddele mishandling. I tilfelle av barnemishandling er samarbeid med helsestasjon og barnevern, eventuelt i uttalte tilfeller overtagelse av omsorgsansvar, oftest nødvendig. Hos voksne vil ulike former for par- eller familieterapi være aktuelt. Ligger det misbruk eller alvorlig psykisk lidelse til grunn for mishandlingen, kan psykiatrisk behandling være påkrevet. I noen tilfeller kan brudd med partneren (mishandleren) være det eneste realistiske alternativet, spesielt ved sadisme og mishandling som uttrykk for psykopatisk atferd. Krisesentre kan i noen tilfeller være nødvendig for å beskytte ofrene. Hos eldre vil hjelp til avlastning ved store omsorgsbyrder (f.eks. ved demens) i noen tilfeller bryte sporadisk mishandling knyttet til overbelastning hos omsorgsperson.

Mishandling er en kriminell handling, og det er således grunnlag for anmeldelse, etterforskning og straffeforføyninger. Fordi mange mishandlede kan ha en feilaktig og paradoksal opplevelse av at de selv er skyld i, og har fortjent, mishandlingen, kan politianmeldelse med straffeforføyninger overfor mishandleren i en del tilfeller være positivt for offeret ved at det hjelper offeret til å plassere ansvaret der det hører hjemme. Det letter den psykologiske bearbeidingen av traumene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.