Slektskap er en beskrivelse av den genetiske relasjonen mellom to individer. Denne relasjonen bestemmer sannsynligheten for arv av egenskaper og sykdommer.

Som førstegradsslektninger regnes et individs biologiske mor, biologiske far, biologiske barn, og helsøsken. Fordi begge foreldrene normalt overfører halvparten av sitt arvestoff til hver egg- eller sædcelle, forventes at førstegradsslektninger deler omtrent halvparten av sitt arvestoff. Dermed er sannsynligheten for at ens førstegradsslektning har enhver genetisk variant som en selv bærer i utgangspunktet 50 prosent. Sannsynligheten for at førstegradsslektninger har samme sykdom og egenskap, derimot, er ikke nødvendigvis 50 prosent, da dette blant annet avhenger av tilstandens arvegang.

Som annengradsslektninger regnes andre førstegradsslektninger til en førstegradsslektning. Det er for eksempel biologiske barnebarn, besteforeldre eller foreldrenes søsken (biologisk tante og onkel). Tredjegradsslektninger kan være personens fetter, kusine, grandtante- og onkel, oldeforeldre eller oldebarn. En kan også snakke om fjerde- og femtegradsslektninger, og så videre.

Begrepene brukes i medisinsk genetikk for å beregne sannsynligheten for at en person har, eller vil komme til å få, en bestemt medisinsk tilstand. For autosomal recessivt arvelige sykdommer er risikoen for at barnet får sykdommen høyere jo nærere foreldrene er i slekt. Det samme gjelder for sykdommer med multifaktoriell årsak, men risikoen er mindre fordi sykdommen avhenger av flere faktorer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg