Levende spermier (sædceller) fra menneske, fotografert gjennom lysmikroskop.
Spermier. Sædcelle (spermie) fra menneske sett ovenfra (hodet ovalt) og fra siden (hodets profil pæreformet). Sædcellens lengde er ca. 0,06 mm, hodet ca. 0,004 mm. Hodet inneholder den haploide cellekjernen, og halsen to centrosomer.
Sædcelle. Til venstre: Sædepitel med sertoliceller og sædceller i forskjellige modningsstadier. Sertolicellene danner en barriere, blod-testisbarrieren, som bl.a. hindrer autoimmunreaksjoner mot sædcellene. Merk at barrieren ligger mellom stamcellene (spermatogoniene) og de mer modne sædcellene. Tidlig i forløpet av modningen må derfor sædcellene trenge gjennom denne barrieren. – Til høyre: Moden spermie.
Sædcelle er den mannlig kjønnscelle. Sædcellene dannes i testiklene ved spermatogenese, under stimulering av hypofysens overordnede hormoner og de mannlige kjønnshormonene (testosteron). Blandingen av sædceller og sædvæske kalles sæd.
De bevegelige, hannlige kjønnscellene i planteriket kalles spermatozoider.
En normal sædcelle består av tre deler: hode, mellomstykke og hale. Sædcellene er som regel meget små, oftest trådformede, sjeldnere runde eller stjerneformede.
Cellekjernen med kromatinet ligger i sædcellens hode som er 3–5 μm langt og 2–3 μm i tverrdiameter. Hodet har forrest en proteinfylt, kjegleformet kappe, akrosomet, som inneholder blant annet enzymer som har en viktig funksjon når sædcellen skal trenge inn i eggcellen.
Sædcellen inneholder, som eggcellen, halvparten av det normale antall kromosomer i en celle, hos mennesker 23.
Mellomstykket er 7–8 μm langt og relativt tynt, og det består av en rekke tråder som har evne til å trekke seg sammen. Mellomstykket inneholder også to sentrosomer, som fungerer under den befruktede eggcellens første deling. Fra det bakerste sentrosomet utgår aksetråden som er sammensatt av ni fibriller.
Aksetråden løper gjennom hele halestykket og er ansvarlig for halens svingende bevegelse. Dermed kan sædcellenes hale bevege sædcellen framover. Halestykket er ca. 45 μm langt. Aksetråden er i mellomstykket omgitt av mitokondrier, som produserer energi til bevegelsen. Mitokondriene følger ikke med inn i eggcellen under befruktning. Derfor er det bare kvinnens mitokondriale arvestoff som overføres til neste generasjon.
Halen inneholder den siste delen av det aksiale filament, dekket av plasmamembranen. Hele sædcellen består dermed stort sett av kjerne, mitokondrier og materiale fra sentrioler, med litt cytoplasma.
Hodets oppgave er å holde på kromatinet, som skal føres inn i eggcellen. Celleveggen helt foran i sædcellen (akrosomet) inneholder bestemte enzymer som gjør at den kan trenge gjennom celleveggen i eggcellen. Funksjonen til resten av sædcellen er dels å holde seg selv i live, dels å gjøre svømmebevegelser som kan bringe den til eggcellen. Svømmebevegelsene skjer ved at proteinfilamenter beveger seg i forhold til hverandre, og reguleres ved kalsiumstrømmer ut og inn av mitokondriene. Energien kommer dels fra opplagsenergi i sædcellen selv, dels fra omgivelsene omkring, det vil si sekretet i livmoren og egglederne.
En sædcelle lever maksimalt fem dager i de kvinnelige kjønnsorganer. Sædcellene transporteres gjennom de kvinnelige kjønnsorganer i alt vesentlig av muskelsammentrekninger i livmoren og egglederne. Sædcellenes egenbevegelighet spiller liten rolle før de skal nå selve egget som ligger like ved eggstokken. Hele denne transporten kan skje i løpet av 2–10 minutter. Menneskets sædceller beveger seg 5–8,3 cm/time.
Spermier dannes som regel i et stort antall. Ved hver sædavgang (ejakulasjon) er det 100–300 millioner sædceller i sæden.
Etter 45-årsalderen avtar produksjonen av sædceller. Likevel har minst én av fem menn over 60 år normal produksjon av sædceller. Menn kan bli fedre opp i høy alder, men man vet lite om hvor befruktningsdyktige gamle menn generelt er.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.