smertesans

Smerte. På tegningen er vist de tre viktigste sensoriske ledningsbanene i ryggmargen. Smertenervene forløper i tractus spinothalamicus (ryggmargs- og thalamusstrengen, blått), som omkobles i bakhornet og i thalamus. Bakstrengsbanene (svart) fører blant annet berøringsinntrykk fra huden og omkobles i den forlengede marg og thalamus. Tractus spinocerebellaris (ryggmargs- og lillehjernestrengen, rødt) leder impulser fra blant annet muskelreseptorer til lillehjernen.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Smertesansen skiller seg fra alle de andre sansene ved at den er ledsaget av en intens følelse av ubehag. Smertesansen har ikke egentlig noe adekvat stimulus. Den aktiveres bare av meget intense stimuli som ligger helt på grensen til å gi varige vevsskader.

Mens de øvrige sansene brukes aktivt av organismen for å få opplysninger om omgivelsene og om aktiviteten i de indre organer, er smerteopplevelser intenst ubehagelige og gir opphav til beskyttelsesreaksjoner og forsøk på unnslippe smertekilden.

Ved sykdom i indre organer kan det forekomme smertefulle og overfølsomme områder i huden (såkalte Heads soner). Det er altså ikke alltid slik at smerteinntrykk stammer bare fra de organene eller kroppsdeler som er skadet eller syke. Ved hjerteinfarkt er smerter i brystet et av symptomene, men det kan også forekomme smerter i venstre arm, såkalt referert smerte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg