smerte

Isjias er en vanlig forekommende sykdom som skyldes at en mellomvirvelskive i ryggraden glir ut og klemmer på den sensoriske bakre nerveroten som leder signaler fra isjiasnerven inn til ryggmargen. Smerten oppleves som om den kommer fra det perifere innervasjonsområdet for nervefibrene i den avklemte nerveroten. Dette fenomenet kalles projeksjon av smerten. Noe tilsvarende kan sees etter amputasjoner av en arm eller et bein. Pasienten kan etter en tid oppleve intense smerter lokalisert til den amputerte foten (såkalte fantomsmerter). Slike eksempler på projeksjon av smerte kan være svært plagsomme og er ofte vanskelige å behandle.

Fra de indre organene er det normalt bare få sanseinntrykk som kommer til vår bevissthet. Blant disse er trang til vannlating og avføring. Disse signalene stammer fra mekanoreseptorer i blære og endetarmsvegg. Ved sykdomstilstander som skyldes betennelser i bukhulen, er imidlertid smerter fremtredende symptomer. Det samme gjelder sykdommer som fører til krampeaktige sammentrekninger i veggmuskulaturen i organer som urinledere, galleganger og tarm (kolikksmerter). Ved slike smerter opplever man ofte smertene som lokalisert, ikke direkte til innvollsorganet, men til et hudområde som får sin nerveforsyning fra samme segment.

For eksempel gir gallestein ofte smerter som pasienten lokaliserer til ryggen, like under venstre skulderblad. Nyrestein gir (hos menn) smerter som oppleves som om de stråler ned i pungen, og hjerteinfarkt gir ofte smerter som stråler ut i venstre skulder og arm. Slike fenomener kalles ofte referert smerte (referred pain), og de skyldes en overlapp i smertebanene i ryggmargen mellom smertesignalene fra huden og fra innvollsorganene. Kjennskap til slike forhold er av praktisk betydning for diagnosen av sykdomstilstander i de ulike indre organer.

Symptomatisk behandling vil i denne sammenhengen si å behandle smerten med ulike metoder. Se smertebehandling.

Ved smertetilstander som ikke behandles effektivt med medikamenter, kan det være aktuelt med kirurgiske inngrep som tar sikte på å avbryte signalledninger i smertebanene i sentralnervesystemet. I forbindelse med meget alvorlige, invalidiserende smertetilstander har det også vært arbeidet med å stimulere deler av hjernen som reduserer eller blokkerer smerteopplevelser.

Mange smertetilstander skyldes skader eller feilstillinger i forbindelse med stor arbeidsbelastning. Korreksjon av feilstillinger og treningsprogrammer er vesentlige deler av behandlingen for denne typen smertetilstander.

Effektene av mindre tradisjonelle behandlingsmetoder som nåler og elektrisk stimulering av sensoriske nerver er mer omstridt, men har også sin plass i det store spektrum av metoder som brukes i smertebehandling.

Det finnes flere typer perifere smertereseptorer. Noen reagerer på kraftige mekaniske stimuli. Andre reagerer på kraftige termiske stimuli, spesielt varme. Disse termosensitive smertereseptorene bærer reseptormolekyler som fungerer som temperaturavhengige ionekanaler.

Det finnes flere typer termosensitive reseptormolekyler som reagerer på ulike temperaturområder og terskler, slik at temperaturendringer kan registreres over et stort spekter. Temperaturer ved ytterpunktene, godt under og godt over fysiologisk temperatur som er 37 ℃, blir oppfattet som smertefulle. Et av de termosensitive reseptormolekylene som reagerer på varme (temperaturer over rundt 42 °C), reagerer også på visse kjemiske stoffer, inkludert syre og capsaicin, det aktive stoffet i chilipepper. Dette forklarer hvorfor chilipepper kan gi en fornemmelse av både varme og smerte.

Andre smertereseptorer reagerer på både mekaniske og termiske stimuli. Mange smertereseptorer reagerer på diverse kjemiske substanser som frigjøres i vevet etter skadelige påvirkninger. Blant disse er bradykinin, histamin, serotonin, og prostaglandiner. Oftest er sannsynligvis flere av dem virksomme samtidig. De binder seg til reseptorer på de sensoriske gangliecellenes endegreiner og fører med det til aktivering av ionestrømmer som i sin tur aktiverer aksonene som formidler signalene inn til ryggmargen.

De sensoriske aksonene er av to slag:

1. umyeliniserte nervefibre som leder impulser meget langsomt (én meter i sekundet), og
2. myeliniserte (margkledde) nervefibre som leder impulsene rundt 20 ganger raskere.

Dette er en del av årsaken til at vi ofte har to smertefornemmelser etter et smertefullt stimulus: En tidlig smerte som beskrives som skarp og lokalisert, etterfulgt av en «sein» smerte som beskrives som verkende og mer diffust utbredt.

De sentrale fibrene fra de sensoriske gangliecellene formidler signalet inn til dorsalhornet i ryggmargen, hvor fibrene etablerer synaptiske forbindelser med nerveceller, som i sin tur, via mellomstasjoner (retikulærsubstansen og thalamus), leder signalet videre til hjernen.