Soyaprotein, utgjør ca. 40 % av soyabønnene og er det planteprotein som kommer nærmest animalsk (dyrisk) protein i næringsverdi. Ofte tilsettes den essensielle aminosyren metionin for å øke tilnærmingen ytterligere. Soyaprotein brukes i lim- og plastproduksjonen, men har sin største anvendelse i næringsmiddelindustrien. Egenskaper som god løselighet, høy næringsverdi og lav pris gjør at soyaprotein benyttes i diettprodukter, melkelignende drikker, til drøying av kjøtt og i en rekke andre matvarer og snacks.

Matvarer med høyt innhold av soyaprotein er soyadrikk (også omtalt som soyamelk), tofu og soyaburgere. Disse matvarene har også et høyt innhold av flerumettet fett, fiber, vitaminer og mineraler. Tilskudd av soyaprotein gir en liten reduksjon i aterogene blodlipider.

Soyaprotein fremstilles etter følgende metode: Etter dampbehandling og fjerning av belgene males bønnene, etterfulgt av pressing eller ekstraksjon av fettet (se soyaolje) til soyamel, som bl.a. brukes som kraftfôr. Ved videre ekstraksjon fjernes karbohydrater, og dette gir soyaproteinkonsentrater og -isolater med henholdsvis ca. 70 % og 90–95 % proteininnhold. Soyaproteinisolatene kan spinnes til fibrer, se fiberprotein og vegetabilsk fiberprotein. Hovedfraksjonene i soyaprotein er to globuliner (glysinin og faseolin) og to albuminer (legumelin og soyalegumelin).

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    1. september 2015 skrev Dag Andreas Torp

    Hvorfor bruker dere (om soyadrikk) 'melkelignende produkter' og 'soyamelk' om hverandre når det visselig heter 'soyadrikk'og det ikke er lov å kalle en soyabasert drikk for 'soyamelk' i Norge?

    Mvh Dag A Torp

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.