I ernæringsmessig sammenheng defineres kostfiber som den delen av karbohydratene og deres assosierte forbindelser fra planter som ikke kan brytes ned av vårt fordøyelsessystem. Det er komplisert å bestemme kostfiberinnholdet rent kjemisk, og derfor er angivelser i matvaretabeller over kostfibrer i maten beheftet med ganske store usikkerheter.

Plantefibrene er bindingsverk i plantene og kommer fra cellevegger i alle deler av planten. Fibrene er av forskjellige kjemiske forbindelser, som cellulose, hemicellulose, pentosaner, pektiner og ligniner. De fire første stoffene er karbohydrater, den siste er bygd opp av fenolforbindelser.

I 1930-årene var inntaket av kostfiber totalt rundt 30 gram per dag per person. Inntaket sank senere og nådde sitt laveste nivå i midten av 1970-årene. Som følge av økningen i forbruket av fullkorn, grønnsaker og frukt, økte også inntaket av kostfiber noe. Tall fra Norkost 3, en landsomfattende undersøkelse av norske kostholdsvaner, tyder på at inntaket i gjennomsnitt er rundt 24 gram per person per dag, 26 gram for menn og 22 gram for kvinner (2011). Omtrent halvparten kommer fra korn og kornprodukter (cerealer), mens resten fordeler seg omtrent likt på poteter, grønnsaker, frukt og bær.

Kostfibrene kan ikke nedbrytes av menneskets mage- og tarmsafter. Hos en del dyrearter, som drøvtyggere med flere magesekker og gnagere med stor blindtarm, skjer nedbrytningen av plantefibrene ved hjelp av spesielle vom- og tarmbakterier. Dette kan også i en viss utstrekning skje i vår tykktarm. Cellulosen kan for eksempel i noen grad bli omdannet til korte fettsyrer. Disse fettsyrene vil virke lett irriterende på tykktarmen, og derved avførende. Noen av disse fettsyrene absorberes, men energimessig betyr de lite.

I tillegg til den avførende virkningen av de bakterielle nedbrytningsproduktene, vil plantefibrene virke avførende på andre måter: Fibrene virker romoppfyllende fordi de binder mye vann og sveller opp. Dette virker fremmende på tarmsammentrekningene, og tarminnholdet passerer tykktarmen raskere.

Den avførende effekten av fiber i kosten har vært brukt i behandlingen av forstoppelse, og det finnes flere hypoteser om sammenhengen mellom lite fiber i kosten og en del sykdommer, blant annet tykktarmskatarr.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.