Spenningssøkende atferd, et atferdsmønster kjennetegnet ved en dragning mot å sette seg i situasjoner som er farlig i fysisk (f.eks. fjellklatring, basehopping, eksperimentering med rusmidler) eller sosial (f.eks. utroskap med stor fare for å bli oppdaget, spillegalskap) forstand. Nevrobiologisk forskning tyder på at det hos noen foreligger funksjonsforstyrrelser i visse deler av hjernen (ventrolaterale og orbitale deler av hjernebarken) som kan være genetisk betinget. Ved fysiske skader i disse områdene kan man tilsvarende se redusert dømmekraft som hos noen kan lede til ukritisk atferd som kan oppfattes som spenningssøkende. Personer som fremviser spenningssøkende atferd er ofte impulsive og noen kan samtidig ha atferd som kan gi mistanke om ADHD.

Begrepet spenningssøkende brukes av noen fagfolk i utvidet betydning og innbefatter da også behov for stadig nye opplevelser (selv om disse i seg selv ikke innebærer fare) kombinert med tendens til å kjede seg hvis det ikke skjer noe.

En sjeldnere årsak til tilsynelatende spenningssøkende atferd er tvangsmessig repetisjon av en traumatisk opplevelse ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Som ledd i forsøket på psykologisk bearbeiding av en dramatisk og skremmende hendelse kan personen om og om igjen oppsøke tilsvarende situasjoner. Promiskuitet kan av og til være uttrykk for en slik repetisjonstvang (PTSD utløst av seksuelle overgrep).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.