Sprøyteskrekk, samlebetegnelse som kan innebære angst for nåler (belonefobi), angst for blod (hemofobi) og/eller angst for smerte (algofobi) ved stikk. Det kan også medføre vasovagale reaksjoner som blekhet, svimmelhet og eventuelt besvimelse. Se vasovagal synkope. Årsaken kan være en kombinasjon av individuell sårbarhet, normal frykt sett ut fra barnets utviklingsnivå, uhensiktsmessige foreldrereaksjoner og dårlige erfaringer. Sprøyteskrekk oppstår derfor oftest i barndommen, i en periode hvor de voksnes og spesielt foreldrenes reaksjoner (angst, sinne) har stor påvirkningskraft. Uheldige hendelser ved vaksinasjon, injeksjoner, blodprøvetaking eller gjentatte invasive prosedyrer kan være utløsende.

Noen mennesker har en medfødt overfølsomhet for smerte. Sprøyteskrekk kan også være et symptom på andre traumatiske hendelser slik som overgrep. Alvorlig sprøyteskrekk kan få uheldige konsekvenser ved at personen unngår å oppsøke lege eller tannlege selv om det er behov for en diagnostisk utredning eller behandling.

Forebygging av sprøyteskrekk kan best skje ved at helsepersonell og tannleger har gode rammer og prosedyrer for å ivareta barn ved vaksinasjon og diagnostiske prosedyrer. Dette omfatter en rolig, trygg atmosfære og adekvat informasjon om det som skal gjøres, uten å skape en forventning om smerter. Det bør informeres åpent om at barn opplever dette forskjellig, og at barnet kan si fra eller gi tegn hvis noe er plagsomt ubehagelig eller vondt. Når en vet på forhånd at venepunksjon eller lignende skal skje, bør en unngå lang ventetid og at barnet blir utsatt for andres negative reaksjoner i forbindelse med prosedyrer. En forelder bør være til stede og trekkes inn som hjelper. Avledningsteknikker som peking eller lesing fra en eventyrbok, eventuelt sammen med berøring eller trykk i hånden eller å blåse på en liten vindmølle, kan gjøre at barnet knapt kjenner sprøytestikk eller ubehag. Andre avledningsmetoder ved plagsomme prosedyrer kan være tilbud om å se på en video, eller høre på et lydbånd.

Bruk av lokalbedøvende krem på stikksted bør påføres 1 time før prosedyren for å være virksom. 

Behandling kan skje i form av en atferdsterapeutisk tilnærming med en systematisk desensibilisering, ofte basert på en kombinasjon av avspenningstrening, avledning og gradert eksponering. Å lære barn som er motivert for hjelp selvhypnose (se hypnose) for mestring av frykt og smerte, er en annen mulighet. Hvor det foreligger en tydelig traumatisk årsak til vanskene kan en bredere diagnostisk/terapeutisk tilnærming være nødvendig.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.