Stråledose, den dosen av stråling som absorberes i et vev og derved gir biologisk effekt. Innen medisinen opererer man oftest med doser av ioniserende stråling som kan skade levende celler. Man har gått bort fra den eldre enheten røntgen (R).

Enhet for absorbert stråledose i levende vev er gray (Gy), som tilsvarer 1 joule energi av ioniserende stråling absorbert i ett kilo vev med stråletetthet lik vann.

Visse typer radioaktiv partikkelstråling (protoner, nøytroner eller heliumkjerner i høy hastighet) gir sterkere relativ biologisk effekt (RBE) enn den gammastrålingen eller elektronstrålingen som vanligvis benyttes for strålebehandling og hvor RBE regnes lik 1. For å standardisere og sammenligne risikoen for stråleskade fra forskjellige typer ioniserende stråling benytter man derfor enheten sievert (Sv), som tilsvarer den biologiske strålingseffekten av 1 Gy gitt med gammastråling.

Den mengden stråling som avgis fra en gitt mengde radioaktivt materiale, regnes i becquerel (Bq), som tilsvarer en atomomvandling (desintegrasjon av atomkjerne) hvert sekund. Siden dette er en svært liten mengde radioaktivitet, benyttes oftere gigabecquerel, som er 1 · 109 Bq. Den eldre mengdeenheten curie (Ci) for radioaktivitet svarer til 3,7 · 1010 Bq.

Foreslå endring

Kommentarer

12. desember 2015 svarte Erik Magnus Berntsen

Hei. Det er det vanskelig å svare på helt nøyaktig fordi man vet ikke helt sikkert, men utifra erfaring ved ulykker antar man følgende om total stråledose:

0,1 - 1,0 Sivert : man ser endringer i de hvite blodcellene, men disse går ofte tilbake uten å gi sykdom.
1,0-10 Sivert : gir betydelig og alvorlig sykdom, kan være dødlig over 7 Sivert
10 Sivert : regnes som dødlig

Grense for total stråledose til arbeidstakere er 20 milliSivert per år.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.