vev

Man regner med fire forskjellige vevssorter:

1. Epitelvev (dekkvev) som består av ett eller flere lag celler som er ordnet regelmessig ved siden av hverandre. Slikt vev kler utvendige (mesotel) eller innvendige (endotel) organ-overflater. Hudens overflateepitel regnes som en spesialform. Til epitelvevet regnes også kjertler.
2. Bindevev og støttevev som finnes i det indre av kroppen, herunder regnes også fettvev, brusk og beinvev.
3. Muskelvev, hvor man skiller mellom glatt og tverrstripet muskulatur. Hjertemuskulaturen er en spesiell type muskelvev.
4. Nervevev, som har evnen til å lede elektriske/kjemiske impulser og utløse organreaksjoner. En særskilt type vev er det såkalte flytende vev, det vil si blod.

Læren om kroppens forskjellige vev kalles histologi, det vil si studiet av den mikroskopiske struktur, oppbygning og anatomi av flercellede organismer. Histopatologi er læren om sykelige forandringer i vev.

• cellen
• gliaceller
• histologiske fargemetoder