Radiologi, strålelære; oftest om røntgenstrålingog stråling fra radioaktive stoffer (se radioaktivitet) og disse strålenes anvendelse i medisinsk undersøkelse og behandling. Radiologien omfatter også bruk av ultralyd og magnetresonansi diagnostikk og behandling.

På slutten av 1800-tallet var det en rekke forskere som arbeidet med elektriske utladninger i rør med fortynnede gasser. Den tyske fysikeren Wilhelm von Röntgen oppdaget 1895 at et belegg med fluorescerende barium-platinacyanid på et papirstykke lyste opp hver gang en slik elektrisk utladning fant sted.

Röntgens oppdagelse fikk stor betydning for utviklingen av medisinsk diagnostikk og behandling. Våren 1896 ble de første røntgenbildene tatt i Norge. Overlege Johan Karl Unger Vetlesen (1855–1914) ved Diakonisseanstaltens sygehus, Lovisenberg, anskaffet 1897 det første røntgenapparatet til klinisk bruk i Norge. Overlege Severin Andreas Heyerdahl (1870–1940) var Norges første heltids radiolog og grunnla 1898 Rikshospitalets Røntgeninstitut. I 1905 var det etablert røntgenavdelinger ved 8 sykehus i Norge.

Strålebehandling (stråleterapi) var tidligere et fagfelt innen spesialiteten medisinsk radiologi, men er fra 1964 en del av spesialiteten onkologi (1964–91 ble betegnelsen terapeutisk onkologi og stråleterapi benyttet).

I Norge er det ingen formelle grenspesialiteter innen radiologi. Ved de største sykehusene er det likevel egne radiologiske avdelinger eller seksjoner med eget spesialpersonell for barneradiologi, nevroradiologi, hjerte- og karradiologi og intervensjonsradiologi.

I Norge finnes radiologiske avdelinger på de fleste sykehus og røntgeninstitutter i flere av de største byene.

Noen vanlige radiologiske undersøkelsesmetoder

Metode Fysisk fenomen Virkemåte
Computertomografi (CT) Reduksjon av røntgenstrålers intensitet (attenuasjon) når de passerer gjennom kroppens organer, vev og strukturer. Røntgenstråler genereres og sendes ut fra et røntgenrør som roterer omkring objektet. Røntgenstrålens attenuasjon registreres av detektorer, bearbeides av datamaskiner og omdannes til tverrsnittbilder.
Magnettomografi (MT, MR) Frigjøring av energi i form av radiosignaler. Protonene i et objekt bringes til en likevektstilstand i et fast magnetfelt. Radiosignaler som sendes inn i objektet, bringer protonene ut av likevektstilstanden. Når utsendelsen av radiosignalene stopper, frigjøres energi i form av nye radiosignaler som sendes ut fra objektet. Signalene registreres av mottagere (antenner), bearbeides av datamaskiner og omdannes til snittbilder.
Røntgenfotografering Reduksjon av røntgenstrålers intensitet (attenuasjon) når de passerer gjennom kroppens organer, vev og strukturer. Røntgenstråler genereres og sendes ut fra et røntgenrør. Røntgenstrålens attenuasjon registreres som varierende grad av sverting av en fotografisk film eller som fluorescens i et billedforsterkersystem.
Scintigrafi Utsending av energi i form av partikkelstråling (α- og β-partikler) eller elektromagnetisk stråling (γ- stråling). Etter injeksjon av en radioaktiv isotop registreres den radioaktive strålingen av en scintillasjonsdetektor som telletall (antall desintegrasjoner), kurver eller bilder.
Ultralyd Refleksjon av ultralydbølger. Elektrisk energi omdannes til lydbølger med én bestemt frekvens av en piezoelektrisk krystall. Lydbølgene reflekteres i forskjellig grad av ulike vev. Lydrefleksen (ekko) fanges opp av en piezoelektrisk krystall og omdannes til en elektrisk impuls som er opphav til et ekkobilde av vevet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.