Tarmmotilitet, tarmens bevegelse, tarmens evne til å bevege seg, tarmens bevegelsesmønster. Tarmveggen inneholder to muskellag, et indre sirkulært og et ytre langsgående (se tarm). Denne muskulaturen er nøye styrt og spiller en viktig rolle i fordøyelsen. I spiserøret lager den peristaltiske bølger (se peristaltikk) som skyver maten nedover. Denne mekanismen er så effektiv at man f.eks. kan stå på hodet og drikke vann. I magesekken sørger motiliteten for at maten eltes og blandes, før den slippes videre ned i tynntarmen. I tarmen drives tarminnholdet nedover, men innimellom oppstår det frem-og-tilbake-bevegelser som bidrar til fordøyelsesprosessen.

Tarmmotiliteten styres av et sinnrikt nettverk av nervefibrer som er innvevd i tarmveggen, det enteriske nervesystemet (se autonome nervesystem). Dette systemet kan fungere alene (autonomt), men påvirkes også av signaler fra sentralnervesystemet. Det er grunnen til at noen kan få diaré når de står under sterkt psykisk press, f.eks. når de skal opp til en viktig eksamen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.