Den første delen av tynntarmen er tolvfingertarmen (duodenum). Den er 25–30 centimeter lang, ligger an mot bakre bukvegg, halvt retroperitonealt, og har form som en C.
Deretter følger tomtarmen (jejunum) som utgjør omtrent to femtedeler av resten av tynntarmens lengde. Tomtarmen har – i motsetning til tolvfingertarmen – krøs og er derfor bevegelig. Den ligger intraperitonealt (det vil si helt omgitt av bukhinnen eller peritoneum) og har fått sitt navn fordi den under anatomiske disseksjoner som oftest er tom. Innvendig er den rikelig forsynt med slimhinnefolder, som imidlertid reduseres etter hvert utover i tarmen.
Tomtarmen går over i krumtarmen (ileum) uten skarp grense. Dette tarmavsnittet er tynntarmens lengste og munner inn i tykktarmen i høyre, nedre del av bukhulen med en leppelignende «ventil», valva ileocoecalis eller Bauhins klaff. I den intraperitoneale og bevegelige krumtarmen forsvinner slimhinnefoldene gradvis.
Omkring tre prosent av alle mennesker har en liten utposning, Meckels divertikkel, på krumtarmen, 40–80 centimeter før tykktarmsmunningen. Utposningen er en rest etter den embryonale plommesekkgangen mellom tarmen og navlestrengen. Dessuten finnes det grupper av lymfatisk vev på slimhinneoverflaten, såkalte Peyers plakk (folliculi lymphatici aggregati). De ligger på motsatt side av krøsfestet og kan hos yngre individer ofte være så fremtredende at de er synlige fra tarmens overflate.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.