det enteriske nervesystemet

Det enteriske nervesystemet består av et flettverk av nerveceller som ligger i veggen i mage-tarmkanalen i hele dens lengde, samt i galleblæren, bukspyttkjertelen og urinblæren. Det kontrollerer mage-tarmmotorikken, kjertelsekresjonen i fordøyelseskanalen, er en viktig faktor for kroppens kjemiske likevekt (homeostase), og består av et flertall ulike typer av nerveceller med både aktiverende og hemmende synaptiske effekter. Det er en separat enhet i det autonome nervesystemet, i tillegg til det sympatiske og det parasympatiske systemet, men står i nær forbindelse med dette og kan påvirkes og overstyres av dette i for eksempel stressituasjoner.

Det enteriske nervesystemet inneholder et meget stort antall nerveceller, over 100 millioner, mer enn det totale antall nerveceller i ryggmargen. Det bidrar til at det kan danne lokale refleksbuer og fungere uavhengig av sentralnervesystemet, men er ellers koblet til dette ved afferente fibre.

De autonome cellene i det enteriske systemet danner i hovedsaken to viktige nerveflettverk (plexus) i mage-tarmkanalens vegg, som i prinsippet er bygget opp på samme måte: Meissners plexus (plexus submucosus) som ligger mellom muskulaturen og slimhinnen i mage-tarmveggen, og regulerer kjertelaktiviteten her. Auerbachs plexus (plexus myentericus) mellom det indre ringformete muskellaget og det ytre langsgående innerverer mage-tarmkanalens muskelkontraksjoner.

I fosterlivet utvikler det enteriske nervesystemet seg fra det ektodermale kimlaget i fjerde embryonaluke fra nevralfoldens cervikal- og sakraldel.