diaré

Akutt diaré sees særlig ved tarminfeksjoner. Infeksiøs diaré opptrer ofte med flere tilfeller innen samme familie eller andre som spiser sammen, og er nest etter øvre luftveisinfeksjoner den vanligste «familiesykdommen». Ofte foreligger ikke noen egentlig infeksjon, men bare en forgiftning med stoffer som enkelte bakterier produserer. De giftige stoffene (toksinene) kan irritere tarmen til å skille ut væske, stimulere dens bevegelser eller hindre at vann suges opp fra tarmen, og resultatet blir diaré. Få timer etter at man har fått i seg toksinet, noen ganger allerede under måltidet, begynner voldsom diaré, som ofte ledsages av oppkast og krampaktige magesmerter. Toksinene oppstår i bedervede matvarer der bakteriene har hatt mulighet til å formere seg. Selve bakteriene blir vanligvis drept ved tilberedningen, men mange toksiner tåler varme. Matforgiftning oppstår som regel ved dårlig hygiene under tilberedningen, eller ved uheldig, langvarig lagring av mat eller råvarer.

Turistdiaré er en samlebetegnelse på kortvarig diarétilstand som oppstår på reiser i fremmede land.

• Les mer om turistdiaré

I mange tilfeller kan årsaken til akutt diaré dokumenteres ved å dyrke avføring eller blodprøver fra pasienten. Som regel går tilstanden imidlertid over av seg selv, uten at det er stilt noen spesifikk diagnose. I behandlingen av akutt diaré må man først og fremst sørge for å erstatte det væske- og salttapet som pasienten lider av grunnet hyppig avføring. Innleggelse i sykehus er som regel bare nødvendig når pasienten ikke selv kan erstatte tapet ved å spise og drikke, men må ha væske og salter tilført intravenøst. Dette kan imidlertid skje raskt hos barn, som har små reserver å gå på, og dårligere evne til å fylle på tilstrekkelig. Gamle og syke kan også raskt bli dårlige av kraftig diaré. Når pasienten er i bedring, brukes ofte lettfordøyelig kost et par dager, for eksempel havresuppe.

Ved diaré som skyldes sykdommer som tyfus, paratyfus, dysenteri og kolera, må pasienten isoleres på sykehus og behandles med antibiotika. Personer i næringsmiddelindustri må kontrolleres meget nøye før de kan gjenoppta sitt arbeid, og det finnes offentlige meldesystemer for å oppdage tilfeller av slik sykdom, slik at epidemier kan forebygges.

Kronisk diaré er diaré som vedvarer mer enn én til to måneder. Selv om enkelte tarminfeksjoner også kan fremtre som kronisk diaré, er det som regel helt andre årsaker enn ved akutt diaré.

Irritabel tarm-syndromer en hyppig tilstand med ubehag fra tarmen i form av smerter, luftplager og vekselvis slimtilblandet diaré og treg mage. Tilstanden kan være langvarig, men uten at pasienten blir alvorlig syk. Tykktarmsbetennelse og Crohns sykdom er betennelser i slimhinnen i tynn- og tykktarm som gir diaré som regel med blod- og slimtilblanding. Cøliaki og andre tarmsykdommer med svekket oppsugning kan føre til diaré, det samme gjelder ved enkelte typer enzymmangel, for eksempel ved mangel på enzymet laktase. Høyt stoffskifte og åreforkalkning i tarmens blodtilførsel er sjeldnere årsaker til kronisk diaré.

En sjelden gang kan diaré skyldes kreft i tarmen. Det er særlig når avføringsmønsteret forandrer seg over tid uten noen spesiell forklaring, at en bør være på vakt. Da kan det være nødvendig med legeundersøkelse for å avklare situasjonen.

Ved utredning av kronisk diaré vil man ellers kunne påvise en del malabsorpsjonssykdommer med blodprøver og inspeksjon og prøvetaking av avføringen. Ofte vil det imidlertid være nødvendig med en endoskopisk undersøkelse der man kan få inspisert og tatt prøver av slimhinnen. Behandlingen vil avhenge helt av den spesifikke årsaken man finner. En sjelden gang forblir diaréen uforklart, da kan mange ha nytte av kulltabletter eller uspesifikke stoppende legemidler. Det må imidlertid advares mot å bruke dette før tilstanden er tilstrekkelig utredet.

• turistdiaré
• matforgiftning