Diaré, uvanlig hyppige eller tynne avføringer. Det er store individuelle variasjoner i avføringsmønstre, men avføring som er hyppigere, tynnere eller løsere enn vanlig – i den grad at det er et problem – vil være en nyttig definisjon.

Avføringenes hyppighet og konsistens avhenger av hvor fort tarmen transporterer sitt innhold, og av tarmcellenes utveksling av salter og vann med tarminnholdet. Tarminnholdet transporteres ved hjelp av muskelsammentrekninger i tarmveggen. Disse bevegelsene, som kalles peristaltikken, styres av det autonome nervesystem og av hormoner. Dessuten er det et lokalt nervesystem i tarmveggen (det enteriske nervesystem) som bidrar til å koordinere bevegelsene.

Oppsugingen av næringsstoffer, salter og vann forutsetter at tarminnholdet tilføres vann, slim, fordøyelsesenzymer og gallestoffer i riktige mengder. Dette letter fordøyelsen og transporten gjennom tarmen. Alle disse prosessene forbruker energi, og det er derfor av største betydning at tarmen får tilført en rikelig mengde blod og oksygen gjennom karsystemet. Diaré kan dermed prinsipielt skyldes for lite væske oppsugd, for mye væske utskilt, eller for rask passasje gjennom tarmen.

Akutt diaré sees særlig ved tarminfeksjoner. Infeksiøs diaré opptrer nesten bestandig med flere tilfeller innen samme familie (eller andre som spiser sammen) og er nest etter øvre luftveisinfeksjoner den vanligste «familiesykdom». Ofte foreligger ikke noen egentlig infeksjon, men bare en forgiftning med stoffer som enkelte bakterier produserer. De giftige stoffene (toksinene) kan irritere tarmen, stimulere dens bevegelser eller hindre at vann suges opp fra tarmen, og resultatet blir diaré. Få timer etter at man har fått i seg toksinet, noen ganger allerede under måltidet, begynner voldsom diaré, som ofte følges av oppkast og krampaktige magesmerter. Toksinene oppstår i bedervede matvarer der bakteriene har hatt mulighet til å formere seg. Selve bakteriene blir vanligvis drept ved tilberedningen, men mange toksiner tåler varme. Matforgiftning oppstår som regel ved dårlig hygiene under tilberedningen, eller ved uheldig, langvarig lagring.

Turistdiaré er en samlebetegnelse på kortvarig diarétilstand som oppstår på reiser i fremmede land. Diareen skyldes bakterier i mat og drikkevann som kroppen vår ikke er vant til. Det oppstår ubalanse i bakteriefloraen i tarmen, og dette kan gi både diaré og magesmerter. Turistdiaré smitter som regel via forurenset bade- og drikkevann. Turistdiaré ledsages sjelden av feber eller alvorligere allmenne symptomer og går over på to–tre dager. God personlig hygiene med omhyggelig håndvask etter toalettbesøk er god forebyggelse. Fersk frukt og grønnsaker som ikke kan skrelles, bør en også være forsiktig med.

Bakteriefloraen i tarmen kan også forstyrres av antibiotikabruk. Dette kan føre til diaré, også flere uker etter avsluttet antibiotikabehandling. Ofte skyldes diareen overvekst av en spesiell bakterie (Clostridium difficile), som danner slimhinneirriterende toksiner. Behandlingen er andre typer antibiotika.

De alvorlige tarminfeksjonene, f.eks. tyfus, dysenteri og kolera og den mindre alvorlige paratyfus, forekommer sjelden i Norge. Smitten overføres særlig via bade- eller drikkevann som er forurenset av avføring. Inntak av ganske få bakterier eller virus er tilstrekkelig til å sette i gang en infeksjon. Her vil mikrobene krype inn i tarmslimhinnen og sette i gang en betennelsesreaksjon som kan vare lenge. De kan også gå over i blodbanen og gi andre, alvorlige symptomer. Parvovirus og rotavirus er de hyppigste årsakene til diaré hos barn, men virusdiaré forekommer også hos voksne.

En annen og nokså alminnelig årsak til akutt diaré er psykiske belastninger (eksamen, idrettskonkurranser) som stimulerer tarmens bevegelser via det autonome nervesystem. Denne diareen forsvinner straks det psykiske stresset opphører.

I mange tilfeller kan årsaken til akutt diaré dokumenteres ved å dyrke avføring eller blodprøver fra pasienten. Som regel går tilstanden imidlertid over av seg selv, uten at det er stilt noen spesifikk diagnose. I behandlingen av akutt diaré må man først og fremst sørge for å erstatte det væske- og salttapet som pasienten lider av grunnet hyppig avføring. Innleggelse på sykehus er som regel bare nødvendig når pasienten ikke selv kan erstatte tapet ved å spise og drikke, men må ha væske og salter tilført via en vene. Dette kan imidlertid skje raskt hos barn, som har små reserver å gå på, og dårligere evne til å fylle på tilstrekkelig. Når pasienten er i bedring, brukes ofte skånekost et par dager (havresuppe, te med ristet franskbrød o.l.). Ved diaré som skyldes sykdommer som tyfus, paratyfus, dysenteri og kolera, må pasienten isoleres på sykehus og behandles med antibiotika. Personer i næringsmiddelindustri må kontrolleres meget nøye før de kan gjenoppta sitt arbeid, og det finnes offentlige meldesystemer for å oppdage tilfeller av slik sykdom, slik at epidemier kan forebygges.

Kronisk diaré vil si diaré som vedvarer mer enn en til to måneder. Selv om enkelte tarminfeksjoner også kan fremtre som kronisk diaré, er det som regel helt andre årsaker enn ved akutt diaré. Colon irritable er en hyppig tilstand med ubehag fra tarmen i form av smerter, luftplager og vekselvis slimtilblandet diaré og treg mage. Tilstanden kan være langvarig, men uten at pasienten blir alvorlig syk. Tykktarmbetennelse og Crohns sykdom er betennelser i slimhinnen i tynn- og tykktarm som gir diaré som regel med blod- og slimtilblanding. Cøliaki og andre tarmsykdommer med svekket oppsugning kan føre til diaré, det samme gjelder ved enkelte typer enzymmangel (f.eks. av enzymet laktase, som spalter sukkerstoffer i melk), der stoffene som ikke suges opp, trekker til seg væske fra slimhinnen og gir løs avføring. Høyt stoffskifte og åreforkalkning i tarmens blodtilførsel er sjeldnere årsaker til kronisk diaré.

En sjelden gang kan diaré skyldes kreft i tarmen. Det er særlig når avføringsmønsteret forandrer seg over tid uten noen spesiell forklaring, at en bør være på vakt. Da kan det være nødvendig med legeundersøkelse for å avklare situasjonen.

Ved utredning av kronisk diaré vil man ellers kunne påvise en del malabsorpsjonssykdommer med blodprøver og inspeksjon og prøvetaking av avføringen, men ofte vil det være nødvendig med en endoskopisk undersøkelse der man kan få inspisert og tatt prøver av slimhinnen. Behandlingen vil avhenge helt av den spesifikke årsaken man finner. En sjelden gang forblir diareen uforklart, da kan mange ha nytte av kulltabletter eller uspesifikke stoppende medikamenter. Det må imidlertid advares mot å bruke dette før tilstanden er tilstrekkelig utredet.

Type Årsaker
Akutt diaré matforgiftning bakterietoksiner
turistdiaré endret/uvant bakterieflora i tarmen
tarminfeksjon virus/bakterieinvasjon og -vekst i tarmvegg
psykisk betinget diaré psykologiske mekanismer
Kronisk diaré inflammatorisk tarmsykdom betennelsesreaksjon i tarmveggen
oppsugingssvikt manglende oppsuging av næringsstoffer
svulster slimproduksjon eller væskelekkasje i svulsten
høyt stoffskifte påvirkning av muskelaktiviteten i tarmen

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.