Terapeutisk samfunn, navn på en terapiform for psykiske lidelser som ble introdusert i Norge i 1960 av psykiateren Herluf Thomstad (1905–2000) og senere videreført av psykiater Jarl Jørstad (1923–2006). Behandlingsformen som har hatt betydning for norsk psykiatris utvikling, var utviklet i England og bygde i stor grad på erfaringer fra behandling av traumatiserte mennesker med henvisning til psykodynamisk psykiatri og sosialpsykologisk teori (sosialpsykologi).

Behandlingsmetoden var lenge også brukt i rusbehandling, særlig rettet mot unge og langtkomne rusavhengige. Terapeutiske samfunn benyttes fortsatt i rusbehandling enkelte steder i landet (2016).

Behandlingen innebar at pasienten over noen tid var innlagt i en avdeling og fortløpende var pålagt å være involvert i samhandling med andre pasienter og ansatte, blant annet ved deltakelse i hverdagens aktiviteter samt små (6–8) og store grupper (fellesmøter for hele avdelingen). Legevisitten var sløyfet og erstattet av fellesmøter om morgenen. Individual-, gruppe- og miljøbehandling ble forsøkt koordinert slik at pasientene ikke skulle bli forvirret av ulike syn på en behandling. Systematisk diagnostikk, nevrobiologiske vurderinger og bruk av legemidler var eksplisitt nedprioritert i forhold til en ensidig psykologisk forståelse.

Ved å være en aktiv del av et slikt «samfunn» mente man at pasienten fikk nye muligheter til å bli kjent med egne og andres reaksjoner og bakgrunnen for disse og dermed ble tryggere og kunne modifisere uheldige atferdsmønstre, utvikle bedre evner til å mestre livet i fremtiden med mindre symptomer og bedre funksjon som resultat.

Behandlingsmetodens ensidige vekt på psykoterapeutiske prinsipper var omstridt, men hadde en betydelig tilhengerskare i norsk psykiatri. Tilhengerne har senere fremhevet den betydning de mener det terapeutiske samfunn hadde for innføring og videreutvikling av behandlingsmetoder som familie-, miljø- og gruppeterapi i Norge. Det terapeutiske samfunn er i sin opprinnelige form forlatt som behandlingsmetode i dag, men elementer gjenfinnes fortsatt i visse behandlingsopplegg for pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser og stoffmisbruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.