Terapeutisk samfunn, navn på en terapiform for psykiske lidelser som ble introdusert i Norge i 1960 av psykiateren Herluf Thomstad (1905–2000) og senere videreført av psykiater Jarl Jørstad (1923–2006). Behandlingsformen som har hatt betydning for norsk psykiatris utvikling, var utviklet i England og bygde i stor grad på erfaringer fra behandling av traumatiserte mennesker med henvisning til psykodynamisk psykiatri og sosialpsykologisk teori (sosialpsykologi).

Behandlingsmetoden var lenge også brukt i rusbehandling, særlig rettet mot unge og langtkomne rusavhengige. Terapeutiske samfunn benyttes fortsatt i rusbehandling enkelte steder i landet (2016).

Behandlingen innebar at pasienten over noen tid var innlagt i en avdeling og fortløpende var pålagt å være involvert i samhandling med andre pasienter og ansatte, blant annet ved deltakelse i hverdagens aktiviteter samt små (6–8) og store grupper (fellesmøter for hele avdelingen). Legevisitten var sløyfet og erstattet av fellesmøter om morgenen. Individual-, gruppe- og miljøbehandling ble forsøkt koordinert slik at pasientene ikke skulle bli forvirret av ulike syn på en behandling. Systematisk diagnostikk, nevrobiologiske vurderinger og bruk av legemidler var eksplisitt nedprioritert i forhold til en ensidig psykologisk forståelse.

Ved å være en aktiv del av et slikt «samfunn» mente man at pasienten fikk nye muligheter til å bli kjent med egne og andres reaksjoner og bakgrunnen for disse og dermed ble tryggere og kunne modifisere uheldige atferdsmønstre, utvikle bedre evner til å mestre livet i fremtiden med mindre symptomer og bedre funksjon som resultat.

Behandlingsmetodens ensidige vekt på psykoterapeutiske prinsipper var omstridt, men hadde en betydelig tilhengerskare i norsk psykiatri. Tilhengerne har senere fremhevet den betydning de mener det terapeutiske samfunn hadde for innføring og videreutvikling av behandlingsmetoder som familie-, miljø- og gruppeterapi i Norge. Det terapeutiske samfunn er i sin opprinnelige form forlatt som behandlingsmetode i dag, men elementer gjenfinnes fortsatt i visse behandlingsopplegg for pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser og stoffmisbruk.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.