Urinblæreundersøkelser er ulike metoder for å undersøke urinblæren, som cystoskopi, cystometri, registrering av residualurin og urinflow.

Ved cystoskopi inspiserer man blærens innside gjennom et blyanttykt instrument som føres inn i urinblæren gjennom urinrøret.

Cystometri er en undersøkelse der man registrerer trykk i blæren etter hvert som den utspiles og fylles, eventuelt også når den tømmes.

En vanlig undersøkelse er registrering av residualurin. I dag gjøres det lettest ved hjelp av ultralyd. Etter at pasienten har tømt blæren så godt som mulig på toalettet, settes et ultralydhode på nedre del av magen, som svarer til urinblæren. Ultralydundersøkelsen vil vise om blæren er fullstendig tømt, eller om det er urin tilbake, likeledes vil et moderne ultralydapparat også angi hvor mange milliliter residualurin som finnes.

Har man ikke ultralydapparat, bestemmes residualurin ved at et kateter føres inn til blæren rett etter toalettbesøket.

Urinflow (urinstrøm) er en annen svært vanlig undersøkelse. Når man tømmer blæren, renner det et visst antall milliliter per sekund. Hos unge, friske mennesker vil strømmen kunne være 25 ml/sek. Hos pasienter med prostatalidelser vil den bli betydelig mindre, kanskje bare noen få ml/sek. Flowundersøkelsen kan registreres slik at man får en flowkurve som gir verdifull informasjon til legen.

Måling av urinstrøm og residualurin gjøres i stor utstrekning hos pasienter med prostatalidelse. Cystoskopi er også en svært vanlig undersøkelse, mens cystometri utføres når man mistenker at pasienten har en nevrologisk lidelse eller svekket blæremuskulatur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.