ICD-10

Artikkelstart

ICD-10 er den tiende revisjonen av den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og relaterte helseproblemer. Den periodiske revisjonen av ICD er siden sjette revisjon i 1948 koordinert av Verdens helseorganisasjon (WHO). ICD-10 ble vedtatt av Verdens helseorganisasjon i 1990 og utkom i 1992. Statens helsetilsyn utarbeidet deretter en utgave spesielt tilpasset norske forhold. Nå er det Direktoratet for e-helse som har ansvaret for dette arbeidet.

Faktaboks

Etymologi
forkortelse for engelsk international classification of diseases and related health problems, 10th edition

ICD-10 ble innført som offisiell norsk klassifikasjon av psykiske lidelser fra og med 1997 og for somatiske sykdommer og skader fra 1999.

Verdens helseorganisasjon har utarbeidet en revidert utgave, ICD-11, som ble godkjent av verdens helseforsamling i mai 2019. Denne er ennå ikke tatt i bruk i Norge.

Historikk

ICD-10 er den nest siste klassifikasjonen i den rekken som ble formalisert i 1893 som The Bertillon Classification, eller Den internasjonale listen over dødsårsaker. Tittelen er blitt endret for å gi tydeligere uttrykk for innhold og formål, og for å avspeile den stadige rammeutvidelsen for klassifikasjonen utover sykdommer og skader, men den innarbeidede forkortelsen ICD er beholdt. I ICD-10 er sykdomstilstandene gruppert slik at statistikker som legger denne klassifikasjonen til grunn skal være egnet for generelle epidemiologiske formål og for evaluering av helsetjenester.

Innhold i de tre bindene av ICD-10

Presentasjonen av klassifikasjonen er endret og bestod opprinnelig fra Verdens helseorganisasjons side av tre bind:

Bind 1: Systematisk del som inneholder selve klassifikasjonen på tre- og firetegnsnivå (se nedenfor), klassifikasjon av svulsters morfologi, spesielle systematiske oversikter over dødelighet og sykelighet, definisjoner og nomenklaturbestemmelsene.

Bind 2: Håndbok som inneholder kommentarer angående sertifisering og klassifikasjon som tidligere var en del av bind 1, med en betydelig mengde nytt bakgrunnsmateriale samt råd om bruken av bind 1, statistikk og informasjon om planarbeid vedrørende implementeringen av ICD-10. Bind 2 inneholder dessuten historisk materiale som tidligere fantes først i bind 1.

Bind 3: Alfabetisk indeks som inneholder selve indeksen, med innledning og utvidet brukerveiledning.

Den trykte, norske utgaven av ICD-10 inneholder den systematiske og alfabetiske delen i ett bind. De senere årene er ICD-10 blitt jevnlig justert for å fange opp endrede behov, for eksempel i forbindelse med covid-19-pandemien. Direktoratet for e-helse publiserer årlig oppdaterte versjoner av ICD-10 på sine nettsider.

Klassifikasjonssystem

ICD-10 klassifiserer sykdommer i 17 ulike sykdomsgrupper (kapitlene A–P). Dessuten er det kapitler om medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik; symptomer, tegn og unormale medisinske funn; skader, årsaker til sykdommer og skader (kapitlene Q–Y) samt et eget kapittel for å klassifisere faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten (kapittel Z).

I ICD-10 er enkelte tilstander som angår immunsystemet plassert sammen med sykdommer i blod og bloddannende organer. Det er opprettet nye kapitler for sykdommer i øyet og øyets omgivelser, og for sykdommer i øre og ørebensknute. De tidligere tilleggsklassifikasjonene for ytre årsaker og for faktorer som kan påvirke helsetilstanden og kontakten med helsetjenesten, er blitt en del av hovedklassifikasjonen.

Kapittelbokstaven beskriver den overordnede sykdomsgruppen, for eksempel kapittel F: psykiske lidelser, kapittel G: sykdommer i nervesystemet. Deretter følger et siffer som beskriver sykdomsgruppen, for eksempel G0: betennelsessykdommer i nervesystemet, F3: stemningslidelser. Siffer nummer to brukes for å beskrive en spesiell sykdom innen den aktuelle sykdomsgruppen, for eksempel G00: bakteriell meningitt, F31: bipolar lidelse. Deretter følger et punktum. Etter punktum følger ett til to sifre som brukes for å beskrive undergrupper av en bestemt sykdom, for eksempel G00.1: meningitt fremkalt av pneumokokkbakterier, F31.4: bipolar lidelse hvor den aktuelle stemningsendringen er kjennetegnet av alvorlig depresjon uten realitetsbrist (psykose).

Kriterier ved klassifikasjon og diagnose av psykiske lidelser

Ved klassifikasjon og diagnose av psykiske lidelser kan man i liten grad bruke biologiske undersøkelser alene for å stille en diagnose. For å sikre at helsepersonell legger de samme kriteriene til grunn når de stiller psykiatriske diagnoser, har Verdens helseorganisasjon derfor utgitt to bøker med utdypende beskrivelser av hvilke symptomer og tegn som skal finnes for å stille en bestemt psykiatrisk diagnose, kalt henholdsvis «ICD-10-klassifikasjon av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser: Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer» og «Diagnosekriterier for forskning (ICD-10 Classification of Mental and Behavioral Disorders; clinical descriptions and diagnostic guidelines, 1992, og Diagnostic criteria for research, 1993)».

Ved å ta i bruk slike kliniske beskrivelser og diagnosekriterier har Verdens helseorganisasjon begynt å bruke de samme prinsippene for psykiatrisk klassifikasjon som USA har fulgt siden 1980 (se DSM-systemet). Dette atskiller ICD-10 fra forgjengeren ICD-9.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker:

Kommentarer (4)

skrev Reidar Schei Jessen

Hei,

Jeg kom over denne artikkelen i forbindelse med at jeg reviderer artikkel om kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Hadde det vært mulig å oppdatere, slik at det kommer frem at den kom ny versjon i 2019, altså ICD-11?

Mvh,
Reidar Jessen,
fagansvarlig kjønnsidentitet

svarte Halvard Hiis

Hei, Reidar! Ny artikkel om ICD-11 er nå på plass: https://snl.no/ICD-11
Hilsen Halvard, medisinsk redaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg