Angiografi, bildeundersøkelse av kar. Brukes vanligvis om røntgenundersøkelse av arterier (arteriografi), vener (venografi, flebografi) eller lymfebaner (lymfangiografi) etter innsprøytning av kontrastmiddel.

Arteriografi gjøres oftest for å fremstille forsnevringer, tilstoppinger eller utposninger på pulsårene. Karmisdannelser, blødning etter skader, karrike svulster og innvekst i blodårer av svulstsykdom kan også påvises med angiografi. Ved vanlig angiografisk undersøkelse av pulsårer sprøytes røntgenkontrasten inn i karet gjennom et plastkateter som føres inn i blodåren etter punksjon, vanligvis i lysken. Med ledevaiere og spesialformede katetre kan de fleste karområder i kroppen nås, og man kan få en svært nøyaktig fremstilling av blodårenes anatomi. I de fleste angiografiske undersøkelser brukes det digital radiografisk teknikk. I tillegg til rask bildedannelse gjør digitalteknikken det mulig med avansert bildebehandling som bruk av spesialfiltre, kantforsterkning og subtraksjon mens undersøkelsen foretas. Ved digital subtraksjonsangiografi, DSA, kan hele eller en viss prosent av bakgrunnen i røntgenbildet fjernes slik at man får et meget skarpt bilde av røntgenkontrasten som fyller karet.

Venografi gjøres oftest ved mistanke om blodpropp i underekstremitets- og bekkenvener. Ved underekstremitetsvenografi sprøytes det vanligvis inn røntgenkontrast gjennom en tynn nål som plasseres i en samleåre på fotryggen.

Lymfangiografi gjøres ved mistanke om sykdom i lymfebaner og lymfeknuter. Etter at man har funnet en lymfeåre ved hjelp av en fargestoffinjeksjon i hånd eller fot avhengig av området man vil undersøke, sprøytes det inn kontrast i lymfebanen. Lymfangiografi er nå nesten helt erstattet av ultralydundersøkelse, computertomografi og magnetresonanstomografi.

Computertomografi (utført som CT-angiografi) etter kontrastinjeksjon kan gi en god fremstilling av kroppens blodårer uten at man bruker spesielle katetre. Med magnetresonanstomografi (MR-angiografi) kan man registrere blodets bevegelser og på den måten få en meget god fremstilling av kroppens blodårer uten at man bruker kontrastmidler.

Kontrastangiografi medfører alltid en risiko for komplikasjoner. Tromboemboliske komplikasjoner som hjerneslag, hjerteinfarkt og mindre alvorlige blodpropper med forbigående symptomer er rapportert å forekomme i fra 0,2–1,4 % av alle angiografier der det brukes katetre inne i blodkaret. For spesielle prosedyrer som har høy risiko, er komplikasjonene helt opp til 8 %. Små blodutredelser på punksjonsstedet er vanlig. 0,1–0,5 % av pasientene får alvorlige blødninger eller andre karskader i forbindelse med angiografi. Komplikasjoner i forbindelse med CT-angiografi og MR-angiografi forkommer meget sjelden (<0,1 %) og er relatert til bruken av kontrastmidler.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.