EMDR

EMDR er en psykoterapiform som bygger på prinsippet om at en person sjelden vil klare å ha oppmerksomheten vendt mot ubehagelige følelser og hendelser samtidig som vedkommende skal rette oppmerksomheten mot et følelsesmessig nøytralt stimulus. Behandlingen har fått en viss utbredelse i behandling av traumatiske hendelser og posttraumatisk stresslidelse. Det er noen randomiserte kontrollerte behandlingsforsøk som har vist at behandling kan være effektiv ved slike og tilstøtende problemstillinger.

Selve behandlingen består i at pasienten anmodes om å hente frem et eller flere aspekter ved den traumatiske hendelsen slik at det fremkaller angst tilsvarende omkring 7 på en egen skala fra 0 (ingen angst) til 10 (massiv, overveldende angst). Når pasienten er i denne tilstanden bes pasienten fokusere på en gjenstand, for eksempel en blyant eller en finger, som beveges raskt frem og tilbake foran øynene på personen. Seansen gjentas mange ganger i løpet av en terapitime. En teoretisk forklaring er at frontale områder av hjernen på denne måten overstyrer og dermed demper angsten som man antar er knyttet til dypere hjernestrukturer som for eksempel amygdala. Ved gjentatte behandlinger «avlæres» dermed angsten knyttet til de traumatiske hendelser. Det er imidlertid ikke almen aksept for denne forklaringen, og noen mener også å kunne vise at fokusering på det nøytrale bevegende objektet ikke er nødvendig for effekt. I så måte kan behandlingen oppfattes som en variant av psykologen Wolpes progressive angsteksponeringsterapi.