Hendravirusinfeksjon

Artikkelstart

Infeksjon med hendravirus gir sykdom med høy dødelighet hos hester og mennesker.

Virus og reservoar

Hendravirus ble første gang isolert i 1994 i Hendra i Australia. Reservoaret for viruset er store flaggermus (fruktflaggermus). Hendravirus er nært beslektet med nipahvirus, som har forårsaket utbrudd i Malaysia, Singapore, Bangladesh og India.

Smitte

Hester blir smittet gjennom urin og ekskrementer fra flaggermusene. Når mennesker er blitt smittet, er smitten kommet fra hester, etter direkte kontakt med syke hester eller med materiale fra døde hester. Hendravirusinfeksjon er derfor en zoonose.

Hendrainfeksjon hos hester

Etter at hendravirus første gang ble påvist i Hendra på østkysten av Australia i 1994, har det vært en rekke små utbrudd langs østkysten av Australia, de aller fleste i staten Queensland. Dødeligheten blant hester har vært 75 prosent.

Infeksjon hos mennesker

I et fåtall av utbruddene har det vært smitte til mennesker. Sykdomsbildet har i startfasen vært preget av luftveissymptomer og andre alvorlige influensaliknende symptomer. I noen tilfeller har sykdommen progrediert og pasientene har utviklet hjernebetennelse (encefalitt). Dødeligheten blant infiserte mennesker har vært 60 prosent.

Diagnostikk og behandling

Ulike laboratorietester er blitt brukt i diagnostikken. De få tilfellene man har hatt, har gitt små muligheter til å teste ut antivirale midler, og nytten er derfor uavklart.

Forebygging

Det er utviklet en vaksine som er tilgjengelig for bruk til hester, og som kanskje også kan brukes til mennesker.

Mennesker bør unngå kontakt med syke hester, eller gjennomføre strenge hygieniske tiltak om de kommer i kontakt med syke og døde hester i områder hvor det er utbrudd eller hvor de aktuelle flaggermusene finnes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg