nipahvirus

Fram til 2016 har nipahvirus vært årsak til utbrudd i Malayasia, Singapore, Bangladesh og India.

Under det første utbruddet i Malaysia og Singapore i 1998 ga viruset mild sykdom hos griser, men ofte alvorlig sykdom med høy dødelighet hos mennesker. For å begrense infeksjonen ble over en million griser slaktet, og siden har det ikke vært tilfeller, hverken hos griser eller mennesker i Malaysia og Singapore.

I 2001 var nipahvirus årsak til utbrudd både i Bangladesh og i India. Siden har det vært jevnlige utbrudd i begge landene.

Viruset som er blitt isolert i India og Bangladesh, har ikke vært helt identisk med viruset som ble isolert i Malaysia og Singapore.

I Malaysia og Singapore skjedde virusoverføring etter direkte kontakt med infiserte griser etter at virus var overført fra flaggermus til griser. Ingen overføring mellom mennesker ble rapportert i dette utbruddet.

I India og Bangladesh har smittemønsteret vært mer variert. Smitte mellom mennesker har vært vanlig. Mennesker har også blitt smittet ved å drikke sevje fra nypapalmer som har vært forurenset med urin og spytt fra flaggermus. Avskoging av fruktflaggermusenes naturlige tilholdssteder kan ha ført til at flaggermusene har trukket inn mot fruktplantasjer, der griser så har fått i seg infisert nedfallsfrukt.

Nipahvirus kan gi et spekter av symptomer og sykdomstegn, fra infeksjon uten særlige sykdomstegn til dødelig hjernebetennelse (encefalitt). Det starter gjerne med feber og tretthet, og hos noen, symptomer fra luftveiene. Hos mange ser man deretter tegn til at hjernen rammes, med desorientering og nevrologiske symptomer. Symptomene kan utvikle seg til bevisstløshet i løpet av kort tid. Under utbruddet i Malaysia/Singapore døde 40 prosent av pasientene med alvorlig nevrologisk sykdom. Blant de som overlevde var langvarige følgetilstander, som kramper og personlighetsforandringer vanlig.

Det har også vært rapportert at viruset kan reaktiveres måneder eller år etter eksponering.

Sykdomsbildet er likt bildet ved andre årsaker til hjernebetennelse. I tidlig stadium av sykdommen vil PCR være aktuell diagnostisk metode, mens påvisning av antistoff mot nipahvirus er aktuelt seinere i forløpet.

Behandling er begrenset til å behandle symptomene, samtidig som man må hindre smitte personer som er i kontakt med den syke. Det er uavklart om det antivirale midlet ribavirin har effekt.

I områder hvor nipahvirus har forekommet, bør man unngå kontakt med flaggermus og syke griser, og ikke drikke fersk daddelpalmesevje. Det finnes ingen vaksine hverken til mennesker eller dyr.

• tropesykdommer
• pandemi

• Nipah- og hendravirus hos Folkehelseinstituttet
• Nipahvirus hos CDC