Hjernebetennelse, encefalitt, betennelsesreaksjon i selve hjernevevet. Samtidig kan det også finnes betennelse i ryggmargen, og da kalles tilstanden encefalomyelitt eller myeloencefalitt. Er hjernehinnene også affisert, brukes betegnelsen meningoencefalomyelitt.

Slike betennelsesreaksjoner kan ha mange årsaker. I noen tilfeller kan smittestoff påvises i selve hjernevevet, f.eks. ved enkelte virusinfeksjoner, som poliomyelitt, bamblesyke (myalgia epidemica) og i enkelte tilfeller av mer generalisert infeksjon med herpesvirus og hiv. Ved syfilis kan selve den sykdomsfremkallende mikroben også slå seg til i hjernevevet. Dette hender også en sjelden gang ved enkelte soppinfeksjoner. Toksoplasmose er en protozosykdom som bl.a. kan ramme svangre kvinner uten at disse selv blir syke, men barnet kan bli født med en meget alvorlig encefalitt.

I mange tilfeller av encefalitt finner man ikke noe bestemt smittestoff, men man regner likevel med at det kan dreie seg om virusinfeksjoner som kan opptre i epidemier. I andre tilfeller kan symptomer på hjernebetennelse, ofte lette og forbigående, være tilleggssymptomer ved andre infeksjoner, uten at selve smittestoffet har slått seg ned i hjernen. Dette kan skje ved infeksjonssykdommer som skarlagensfeber, kikhoste, vannkopper, mononukleose, røde hunder og meslinger uten at det er tendens til utvikling av den alvorlige, kroniske formen.

Symptomene ved encefalitt er svært forskjellige, avhengig av hvilke deler av sentralnervesystemet som er angrepet, og av hva slags infeksjon det er. Vanlig er psykiske forstyrrelser, fra lette bevissthetsforandringer til sterk uro med hallusinasjoner og feber. Symptomene kan variere fra de aller letteste til de alvorligste, som kan føre til døden.

Man kan ha hjernebetennelse med meget alvorlige sykdomstegn som går over uten varige defekter. Kramper og lammelser kan forekomme. Hvis hjernehinnene er angrepet, kommer det også symptomer fra disse, slik som nakkestivhet. Kvalme og hodepine blir ofte dominerende symptomer. Når bakterielle infeksjoner rammer hjernen, har de en tendens til å gi lokaliserte byller, hjerneabscesser (se hjerneabscess), Se også hjernehinnebetennelse.

Antibiotika benyttes alltid i de tilfellene der det er infeksjoner med bakterier eller andre mikroorganismer som er følsomme for slike preparater. Noen virushjernebetennelser (spesielt de som er forårsaket av herpesvirus) kan også behandles med spesifikke preparater, men ved mange virushjernebetennelser har man ingen spesifikk behandling. Symptomene kan reduseres ved behandlingsformer som demper trykket i hjernen. Det reduserer også risiko for epileptiske anfall.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.