Slike betennelsesreaksjoner kan ha mange årsaker. I noen tilfeller kan smittestoff påvises i selve hjernevevet, for eksempel ved enkelte virusinfeksjoner som poliomyelitt, bamblesyke (myalgia epidemica) og i enkelte tilfeller av mer generalisert infeksjon med herpesvirus og hiv. Ved syfilis kan selve den sykdomsfremkallende mikroben også slå seg til i hjernevevet. Dette forekommer også en sjelden gang ved enkelte soppinfeksjoner. Toksoplasmose er en protozosykdom som blant annet kan ramme gravide kvinner uten at disse selv blir syke, men barnet kan bli født med en meget alvorlig encefalitt.
I mange tilfeller av encefalitt finner man ikke noe bestemt smittestoff, men man regner likevel med at det kan dreie seg om virusinfeksjoner som kan opptre i epidemier. I andre tilfeller kan symptomer på hjernebetennelse, ofte lette og forbigående, være tilleggssymptomer ved andre infeksjoner uten at selve smittestoffet har slått seg ned i hjernen. Dette kan skje ved infeksjonssykdommer som skarlagensfeber, kikhoste, vannkopper, mononukleose, røde hunder og meslinger uten at det er tendens til utvikling av den alvorlige, kroniske formen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.