Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse, ICF, klassifikasjonssystem utviklet av WHO for funksjon, funksjonshemming og helse. Systemet beskriver helse og helserelaterte faktorer. Klassifikasjonen er særlig egnet til å beskrive funksjon og aktivitet, samt miljøets påvirkning på helse. ICF og den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-10 er utfyllende i forhold til hverandre.
Faktaboks
- etymologi:
- engelsk Internasjonal Classification of Functioning, Disability and Health, forkortelse ICF
Hovedvekten legges ikke på sykdom og diagnose; det enkelte mennesket settes inn i en større sammenheng gjennom at det fokuseres på den enkeltes funksjonsevne og aktiviteter i samspill med omgivelsene. Dette samspillet bestemmer deltagelse i arbeidsliv, sosiale aktiviteter og mestring av daglige gjøremål.
Det overordnete målet for ICF er å etablere et enhetlig og standardisert språk og verktøy for beskrivelse av helse og helserelaterte forhold, og samtidig legge vekt på individets helseforhold og fungering i en total sammenheng. Klassifikasjonen er nyttig innen habilitering, rehabilitering, geriatri, arbeidsmedisin, trygdemedisin og andre områder hvor helse og funksjon skal vurderes i en bredere sammenheng enn som sykdom isolert sett.
ICF er både et begrepsapparat og et kodeverk. Strukturen i klassifikasjonen bygger på fire dimensjoner: kroppsfunksjoner og -strukturer, aktiviteter, deltagelse og miljøfaktorer.
Den faglige kompetansen for utvikling og bruk av ICF i Norge ligger ved Kompetansesenteret for IT i helsevesenet (KITH) og i de faglige miljøene i helsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet har det forvaltningsmessige ansvaret for å implementere ICF i Norge.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.