diagnose

Artikkelstart

Diagnose er namn på sjukdomar eller tilstandar med felles kjenneteikn. Nokre diagnosar viser til tilstandar med same årsak. Til dømes er tuberkolose namnet på alle sjukdomar som tuberkelbakterien er årsak til. Andre diagnosar viser til dei kroppslege endringane som kjem av sjukdommen. Hjertekrampe er plagar som kjem av innsnevring av koronar-arteriane til hjartet. Ein tredje gruppe diagnosar er berre rein omtale av plagane til pasienten slik som lumbago (smertar i korsryggen), kafalalgi (hovudpine) og fibromyalgi (kroniske utbreidde muskelsmerter). Korrekt diagnose er ein føresetnad for fullgod behandling og for vurdering av utviklinga av og prognosen for sjukdomen.

Faktaboks

Uttale: diagnˈose
Etymologi: av gresk dia, ‘gjennom’, og gnosis, ‘kunnskap’

Diagnosesystem

Diagnosesystem blir brukt for å gi pasientane ei mest mogleg presis diagnose. I allmennpraksis blir diagnosesystemet ICPC brukt. På sjukehus nyttar dei ICD-10. Ein viktig del av systemet som blir brukt i allmennpraksis er dei reine symptomdiagnosane. Desse omtalar symptoma til pasienten, til dømes ryggsmerter, sjølv om legen ikkje kan finne objektive teikn til sjukdom.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

26. august 2018 skrev Trond Bjørge

Hei! Jeg vil argumentere for en snevrere definisjon av ordet diagnose. Diagnose innebærer ikke bare navnet på en sykdom, men også erkjennelsen av at sykdommen (eller tilstanden) foreligger. Uttrykket «Hun hadde en diagnose, men ingen visste om det, heller ikke legene» gir for meg ingen mening. Hvis man byttet ut ordet «diagnose» i setningen med «sykdom», ville den derimot være i orden. Det greske ordet «gnosis» må etter min mening her innebære «erkjennelse». Tar jeg feil? Mvh Trond Bjørge

26. august 2018 skrev Geir Sverre Braut

Takk for et interessant innspill. Rent normativt er det lett å være enig med deg i at både etymologisk og medisinsk burde begrepet diagnose være forbeholdt situasjoner der tilstanden foreligger. Men i vanlig bruk, både det medisinske fagspråket, men ikke minst i allmennspråket, er nok settet av mulige konnotasjoner noe videre. Magne Nylenna definerer diagnose i sin Medisinsk ordbok ganske enkelt som: "presisert angivelse og klassifisering av en sykdom". Audun Øyri omtaler det i Norsk medisinsk ordbok som: "namn på den sjukdommen som ligg føre; avgjerd om kva for ein sjukdom pasienten har". Det Norske Akademis ordbok (https://www.naob.no/ordbok/diagnose) gir følgende definisjon: "fastslåing av et (især uheldig) fenomens art ved hjelp av karakteristiske kjennetegn (især om sykdomsbestemmelse)". Dette er vel nokså nær din oppfatning? I lys av dette, er uttrykket som du referer feil, nettopp som du hevder. Men i daglig språkbruk blant folk flest, tror jeg ikke presisjonsnivået er så høyt. Etymologisk kan det spores tilbake til slektskap med det greske ordet gnosis, men det har vandret en lang veg fra gresk via latin og middelalderens ulike medisinske oppfatninger og tradisjoner til der vi er i dag.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Helsevesen

Geir Sverre Braut

professor, Høgskulen på Vestlandet