musculus biceps brachii

Musculus biceps brachii er en to-leddet muskel, og virker både på skulder- og albueleddet. Den virker som bøyemuskel (fleksor) i albueleddet, men er også en kraftig supinator for underarmen, kraftigst når albuen er flektert. På samme måte er fleksjonskraften størst når underarmen er supinert (og flektert).

I skulderen virker det lange hodet som en svak abduktor, mens det korte hodet virker som en adduktor. Sammen kan hodene føre armen fremover.

Den spoleformede muskelens lange hode (caput longum) springer ut fra en beinknute på skulderleddpannens øvre kant (tuberculum supraglenoidale), og den lange, runde senen legger seg i en fure (sulcus intertubercularis) på fremsiden ved humerus-leddhodet. Her går senen inn i leddet, omgitt av en seneskjede (vagina intertubercularis).

Det korte hodet springer ut fra spissen av ravnenebbet (processus coracoideus) på skulderbladet. Begge hodene forener seg ved midten av muskelen, og ender distalt i en felles kraftig sene som fester seg på spolebeinsknuten (tuberositas radii). Fra hovedsenen går det av en medial aponevrose som forener seg med underarmens muskelfascie.

• Innervasjon: Nervus musculocutaneus (C₅-C₆₍₇₎)
• Utspring: Tuberculum supraglenoidale (caput longum). Processus coracoideus (caput breve)
• Feste: Tuberositas radii

Ved et lett slag (med en perkusjonshammer) mot den distale bicepssenen vil det normalt oppstå en rask sammentrekning av muskelen og dermed bøyning av underarmen i albueleddet. Muskelens innervasjon er koblet til motonevronene i ryggmargsegmentene C5–C7. Ved perifer nerveskade vil refleksen være svekket eller opphevet; ved sentral skade i pyramidebanen vil den være forsterket.

• armen
• skulderleddet
• albueleddet
• musklene