articulatio cubiti, leddet mellom overarmsbenet (humerus) og de to knoklene i underarmen, albuebenet (ulna) og spolebenet (radius). Det er dermed et sammensatt ledd. Leddet mellom overarmsbenet og albuebenet (articulatio humero-ulnaris) fungerer som et hengsel- eller skrueledd for albuens strekk- og bøyebevegelser. Albuebenet griper som en tang rundt overarmsbenets spoleformede leddflate (trochlea humeri), og danner baktil et benet fremspring (olecranon) som kan sees og føles under huden som albuespissen. En del av denne spissen passer inn i en fordypning på baksiden av overarmsbenet (fossa olecrani). Det gjør det mulig å rette armen helt ut. På hver side av overarmsbenet kjennes de benete leddknokene (epikondyler) som er feste for strekk- og bøyemuskulatur for både albuen og hånden.

Leddet mellom overarmsbenet og spolebenet (articulatio humero-radialis) er et kuleledd. Det kuleformede leddhodet ligger på overarmsbenet utenfor trochlea; det passer inn i den konkave leddflaten i hodet av spolebenet. Sidekanten av dette hodet danner en leddforbindelse med albuebenet (articulatio radio-ulnaris), slik at spolebenet kan dreie både i forhold til overarmsbenet og til albuebenet. Spolebenets bevegelser overføres til hånden som totalt kan dreies mer enn 180° uten at overarmen beveges. Et ringformet leddbånd (ligamentum anulare radii) holder spolebenet i tett kontakt med albuebenet. Til dette båndet fester det radio-humerale sideligamentet (ligamentum collaterale radii) seg, og muliggjør stabilitet samtidig med at radius kan rotere og flektere. På den ulnare siden er det et vanlig kollateralligament. Begge ligamentene er en del av den fibrøse kapselen som hele albueleddet er omgitt av. Den er nokså løs for ikke å hindre de normale bevegelsene. På den måten kan albueleddet beveges ca. 150° rundt en akse, hos kvinner ofte mer.

Bevegelsene i albueleddet skjer ved muskler i både over- og underarmen. Den sterkeste strekkmuskelen er musculus triceps brachii på baksiden av overarmen. Den sterkeste bøyemuskelen er overarmsmuskelen, musculus brachialis, på forsiden av overarmen. Den fester seg på albuebenet. Den tohodete bicepsmuskelen, musculus biceps brachii, ligger utenpå denne. Den har en kraftig sene som kan føles foran det bøyde albueleddet og som fester seg på spolebenet. Bicepsmuskelen bidrar også til å dreie hånden utover (supinasjon). Den motsatte bevegelsen (pronasjon) skjer ved hjelp av skrå muskler i underarmen. 

Hovedpulsåren til armen (arteria brachialis) deler seg foran albueleddet i to deler (arteria radialis og arteria ulnaris). Samleårene (venene) ligger ofte like under huden i albuegropen (fossa cubiti) og muliggjør blodprøvetaking her. Især brukes den store medianåren (vena mediana cubiti) til dette. De tre hovednervene til armen passerer også albueleddet. Nervus medianus (til bl.a. flere av underarmens bøyemuskler) passerer midt foran leddet, nervus radialis (til håndens strekkmuskulatur) går foran ytre humerusepikondyl, mens nervus ulnaris går bak indre epikondyl. Denne nerven ligger nokså ubeskyttet under huden og gir en ubehagelig, kriblende fornemmelse på lillefingersiden av hånden dersom vi får et støt mot innsiden av albuen («enkemannsstøt»).

Nest etter skulderen er det albuen som hyppigst går ut av ledd (luksasjon). Særlig er småbarn utsatt. Når de faller og tar seg for med strak arm, kan albuebenet gli bakover, fordi leddflaten hos barn ennå er forholdsvis grunn. Når noen drar dem hardt i armen, kan spolebenet gå ut av ledd. Dette skyldes at anularligamentet rundt spolebenshodet er løsere enn hos voksne. Se albueluksasjon.

Brudd i albueregionen kan forekomme, især ved fall med strak arm. Slike brudd må behandles med den største omhu og krever nesten alltid sykehusinnleggelse, noen ganger også operasjon på grunn av faren for skade på de omkringliggende nervene. Trening etter albueskader er svært viktig for å få tilbake bevegeligheten i leddet.

«Leddmus» eller fritt legeme (corpus librum) i albueleddet skyldes at en del av leddbrusken blir avstøtt og flyter omkring i leddhulen. Det gir økt leddslitasje, smerter og låsningstendenser, og bruskbiten bør fjernes operativt.

«Tennisalbue» er en betegnelsen på betennelse omkring ytre (laterale) epikondyl. Her festes muskler som både dreier hånden utover og strekker håndleddet oppover/bakover. Tilstanden kan forekomme hos tennisspillere, men også hos andre som bruker hånden til ensidig arbeid. Tilstanden kan være smertefull, men ikke farlig. Den krever ro, eventuelt med armen i fatle, eller medikamentell behandling. Da også senene til fingrenes strekkemuskler fester seg her, kan de samme symptomene oppstå ved f.eks. bruk av «datamus». Se også arm.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.