skulderbladet

Skulder.

Skulder. Skulderleddet (articulatio humeri) sett forfra, med og uten tilhørende muskulatur.

Av /NTB Scanpix ※.
Skulderblad
Venstre skulderblad sett bakfra.
Skulderblad
Av .

Skulderbladet er en flat, trekantet knokkel som ligger med sin glatte, lett konkave flate (facies costalis) mot brystkassens bakside, med spissen (angulus inferior) ned og med skulderleddpannen (cavitas glenoidalis) ut. Knokkelens indre kant (margo medialis) går omtrent fra andre til syvende ribbein, parallelt med ryggsøylen når armen henger fritt ned.

Faktaboks

Også kjent som
scapula

Skulderkammen og skulderhøyden

På knokkelens bakside (facies dorsalis) går en kraftig benkam, skulderkammen (spina scapulae), på skrå oppover og utover (man kan kjenne den under huden). Denne øker i størrelse inntil den ender lateralt (til siden) i en knekk i den såkalte skulderhøyden (acromion), som artikulerer med kragebeinet i et tilnærmet plant ledd. Kammen deler skulderbladet i en øvre og en nedre del, og danner dermed en grop på oversiden (fossa supraspinata) og én på undersiden (fossa infraspinata). På skulderbladets øvre rand er det et lite innsnitt (incisura scapulae), dekket av et ligament som danner gjennomgang for en nerve (nervus suprascapularis) til baksidens muskulatur.

Ravnenebbet

Fremover lateralt stikker en butt og krummet beinspiss, ravnenebbet (processus coracoideus), som danner feste for en del av bryst- og overarmsmuskulaturen. Mellom ravnenebbet og skulderhøyden går den grunne leddpannen for skulderleddet (cavitas glenoidalis) lateralt og litt fremover. Leddpannen har et lite utspring på over- og undersiden som er feste for overarmsmuskulaturen på henholdsvis for- og baksiden.

Muskulatur

Skulderbladet er forbundet til kroppen med en rekke muskler, og overfører muskelkraften mellom armen og kroppen dels via kragebeinet. På innsiden, mot ribbeina, er beinflaten dekket av en trekantet muskel, den dype skulderbladmuskelen (musculus subscapularis), som går til overarmsbeinets fremside og forårsaker en innoverrotasjon av armen. På baksiden, over skulderkammen, ligger den øvre skulderkammuskelen (musculus supraspinatus), som er en viktig utoverfører (abduktor) av armen. Under skulderkammen ligger den nedre skulderkammuskelen (musculus infraspinatus), som utoverroterer armen i skulderleddet. Like under denne går den lille runde akselmuskelen (musculus teres minor) til overarmsbeinets bakside. Den utoverroterer armen og bidrar til å trekke den inn mot kroppen (adduksjon).

Til sammen kalles disse fire musklene for «rotatormansjetten»; de bidrar til å holde overarmsbeinet på plass i leddpannen, samtidig som de tillater fri bevegelighet i skulderleddet. Fra den nedre spissen av skulderbladet går den store runde akselmuskelen (musculus teres major) til overarmens inn-/forside. Den bidrar til å trekke armen inn mot kroppen (adduksjon) og til å innoverrotere den. Deltamuskelen (musculus deltoideus) fra kanten av acromion og undersiden av skulderkammen er også en viktig adduktor, men er samtidig en abduktor, fremover-/bakoverfører samt innover- og utoverrotator.

Flate muskler (musculus serratus anterior, musculus rhomboideus) som utgår fra skulderbladets mediale kant, bidrar til å stabilisere denne knokkelen. Sammen med kappemuskelen (musculus trapezius) fra acromion og skulderkammen bidrar de også til å dreie skulderbladet i en posisjon som tillater store bevegelsesutslag av armen i skulderleddet.

Fra ravnenebbet går det tre muskler:

Det oppstår sjelden sykdommer eller skader i selve skulderbladet, men artrose i leddet mellom acromion og kragebeinet (akromioklavicularleddet eller bare AC-leddet) kan forekomme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg