Philadelphia-kromosom

Philadelphia-kromosomet er et resultat av innbyrdes utveksling av kromosombiter mellom kromosom 9 og kromosom 22. Denne prosessen kalles en translokasjon. Det oppstår to nye kromosomer; et ekstra langt kromosom 9 (som ikke har fått noe eget navn) og et ekstra kort kromosom 22 (Philadelphia-kromosomet).

På Philadelphia-kromosomet fører translokasjonen til at det dannes et nytt gen, BCR/ABL1-genet. Dette er et fusjonsgen bestående av en del av BCR-genet fra kromosom 22 og en del av ABL1-genet fra kromosom 9. BCR/ABL1-genet koder for BCR/ABL1-proteinet, som er et enzym som ikke lar seg regulere av kroppens egne systemer og alltid er påskrudd. Enzymet hekter fosfat-grupper på en rekke andre proteiner. Disse proteinene får derved endrede egenskaper, og via mange forskjellige signalveier påvirkes DNA-et slik at cellene får økt celledeling (proliferasjon), nedsatt utmodning (differensiering) og nedsatt celledød (apoptose).

Når Philadelphia-kromosomet dannes i stamceller i beinmargen, kan leukemi oppstå.

Kronisk myelogen leukemi er vanligst. Her vil økt celledeling føre til at det blir laget for mange modne hvite blodceller. Men BCR/ABL1-enzymet fører også til at DNA-et blir mer mottakelig for nye mutasjoner. Med tiden kan man derfor utvikle mer hissig sykdom som akutt myelogen leukemi.

Akutt lymfatisk leukemi er den nest vanligste leukemien som er relatert til Philadelphia-kromosomet. Her vil oftest bruddpunktet på kromosom 22 ligge litt nærmere sentrum av kromosomet (posisjon 190 av den lange armen) enn ved det typiske KML-brudd-punktet (posisjon 210). Dette fører til at stamcellene i større grad får hemmet differensiering, og umodne celler vil kunne hope seg opp i beinmargen.

Philadelphia-kromosomet bærer sitt navn etter byen Philadelphia, der det ble oppdaget i. I 1959 fant man ved mikroskopi av celledeling at noen typer blodkreft hadde et spesielt kort kromosom 22. Dette var første gang man klarte å knytte en feil i arvematerialet direkte til en kreftsykdom. Førti år senere ble imatinib tatt i bruk ved kronisk myelogen leukemi. Imatinib er en spesifikk hemmer av BCR/ABL1-enzymet, og har blitt betraktet som den mest effektive målrettede behandlingen av kreft.

• leukemi