Stamcelle, en celle som kan gjennomgå selvfornyende celledeling og gi opphav til spesialiserte differensierte celler. Ved selvfornyende mener man at ved celledeling blir minst en av dattercellene en stamcelle, mens den andre kan bli til en differensiert celle (eller en stamcelle). Slik kan en stamcelle gi opphav til mange differensierte celler. Celler som gir opphav til differensierte celler uten selvfornyende celledeling kalles gjerne progenitorceller. Flere typer stamceller er blitt definert ut ifra potensialet til å danne ulike typer differensierte celler og når og hvor i kroppen de finnes. Når det gjelder potensial skiller man mellom pluripotente stamceller, som kan gi opphav til alle eller bortimot alle celletyper i kroppen, multipotente stamceller, som kan gi opphav til flere celletyper, og unipotente stamceller, som kan gi opphav til bare en celletype. Når det gjelder tid og beliggenhet, skiller man mellom embryonale stamceller, som finnes ved svært tidlige embryonale stadier (blastocyst), og somatiske stamceller, som finnes i en fullt utviklet organisme.

Embryonale stamceller har vist seg å være pluripotente. Tar man en embryonal stamcelle fra en blastocyst og setter den i en annen blastocyst, vil den ene transplanterte stamcelle kunne gi opphav til hele kroppen. Denne evnen brukes i forbindelse med fremstilling av transgene dyr, der en eller noen få embryonale stamceller med en bestemt genetisk sammensetning settes inn i en blastocyst med en annen genetisk sammensetning.

Somatiske stamceller har vist seg å være enten multipotente eller unipotente, alt etter hvilke vevstyper de gir opphav til. Det har lenge vært kjent at somatiske stamceller finnes i enkelte av kroppens organer, slik som hud, tarm, og benmarg, der proliferasjon og dannelse av nye celler er nødvendig gjennom hele livet for å motvirke slitasje og tap av celler. I løpet av de siste få årene har det vist seg at mange andre, og kanskje alle organer i kroppen, også inneholder somatiske stamceller. Disse danner en kilde for nye celler som trolig utnyttes i mindre grad fordi celletap ikke er en normal del av organfunksjon. Allikevel er det tegn på at disse stamcellene kan spille en viktig rolle. For eksempel, somatiske stamceller finnes i hjernen, og hos laverestående pattedyr og lavere virveldyrarter danner de nye nerveceller i forbindelse med læring og restitusjon etter skader. Hvorvidt somatiske stamceller som finnes i menneskehjernen gjør det samme er kontroversielt.

Både embryonale stamceller og somatiske stamceller hos menneske er blitt gjenstand for atskillig forskning som tar sikte på å bruke stamcellene til reparasjon av skader eller sykdom. Embryonale stamceller er i denne forbindelsen av størst interesse, fordi de er pluripotente, og fordi de kan etableres som cellelinjer med praktisk talt uendelig proliferasjonsevne. Men det finnes både etiske og tekniske problemer forbundet med bruk av embryonale stamceller. Blant annet må deres differensiering styres nøye for å unngå ukontrollert vekst og utilsiktet tumordannelse. I tillegg er de i utgangspunktet ikke vevsforlikelige med andre enn fosteret de stammer fra, og vil kunne skape avstøtningsreaksjoner i pasienter etter transplantasjon. Derfor er somatiske stamceller hentet fra pasienten selv (autologe stamceller) betraktet som en alternativ strategi. Autolog stamcelletransplantasjon har vært i bruk i mange år i forbindelse med forstyrrelser i det hematopoietiske system. Somatiske stamceller er som nevnt ikke pluripotente, og deres potensial har lenge vært ansett for å være begrenset til de celletypene som hører til organet de befinner seg i. Stor interesse er derfor knyttet til nyere studier som viser at somatiske stamceller under eksperimentelle betingelser kan oppnå et utvidet potensial.

Den store forskningsaktiviteten rundt både embryonale og somatiske stamceller har dannet grunnlag for forsiktig håp om at såkalt «regenerativ medisin», basert på erstatning av tapte eller syke celler med stamcellederiverte celler, i fremtiden vil kunne bli et viktig supplement til eksisterende behandlinger for en rekke sykdommer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.