attføring

Artikkelstart

Attføring, rehabilitering, det å føre en person tilbake til tidligere posisjon, brukes særlig om å føre personer som er funksjonshemmet tilbake til arbeid.

Det organiserte attføringsarbeidet i Norge startet opp etter andre verdenskrig basert på antakelser om at de fleste funksjonshemmede har en restarbeidsevne som kan understøttes, enten ved tiltak rettet mot individet selv, eller ved at forholdene omkring individet tilrettelegges slik at restfunksjonene kan utnyttes best mulig. Det kan gjelde opptrening av de funksjoner som er svekket, for eksempel muskelstyrke og gangfunksjon etter et hjerneslag, eller det kan gjelde tiltak som kompenserer for et funksjonstap, slik som opptrening i bruk av førerhund for blinde og spesialbil for rullestolbrukere.

Medisinsk attføring

Medisinsk attføring (medisinsk rehabilitering) kan for eksempel bestå i fysioterapi for å trene opp funksjoner som er blitt hemmet, tilpasning av tekniske hjelpemidler, funksjonskorrigerende operasjoner eller ergoterapi for å fremme selvhjulpenhet og aktiv deltagelse i samfunnet.

Yrkesrettet attføring

Yrkesrettet attføring tar sikte på å sette en yrkeshemmet/funksjonshemmet i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid, gjennom bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Bistanden kan bestå i veiledning om yrker og utdanning, avklaring av muligheter og begrensninger i arbeidslivet, arbeidspraksis, kvalifisering, formidling til nytt arbeid eller tilrettelegging på arbeidsplassen.

Sosial attføring

Sosial attføring består i å trene funksjonshemmede til å klare de ting de må mestre for å leve et selvstendig sosialt liv. Den tradisjonelle attføringen arbeider etter prinsippet om den riktige person til det riktige arbeid, der ofte arbeidet og dets krav er gitt, og personen må tilpasse seg dette kravet. Attføringen kan også foregå etter et annet prinsipp, det ergonomiske prinsipp, der man tilpasser miljøet og dets krav til personens funksjonsevne.

Attføringsarbeid krever involvering av flere aktører den funksjonshemmede/yrkeshemmede selv, helsetjenesten, NAV og arbeidslivet. Ansvaret for dette arbeidet er hjemlet i ulike lover, fra kommunehelsetjenesteloven til arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. I arbeidet med den enkelte person som trenger attføring, deltar som regel flere faggrupper; leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer, sosionomer, pedagoger, trygdefunksjonærer, attføringskonsulenter, yrkesrettledere og attføringspersonell i bedriftene.

Fra attføring til arbeidsavklaring

Lov om folketrygd hadde tidligere egne kapitler om henholdsvis yrkesrettet attføring og medisinsk og sosial rehabilitering med tilhørende ytelser i form av henholdsvis attføringspenger og rehabiliteringspenger. Fra 2010 ble disse ytelsene avviklet og erstattet av Arbeidsavklaringspenger (Lov om folketrygd kapittel 11). Arbeidsavklaring har dermed overtatt som det sentrale begrepet i lovgivningen, mens begrepet attføring ikke lenger brukes aktivt i Lov om folketrygd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg