Hjerneslag er en fellesbetegnelse på sykdomstilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i hjernen. I 90 prosent av hjerneslag skyldes at en blodåre tilstoppes på grunn av en blodpropp. Dette kalles også et hjerneinfarkt. Ti prosent av hjerneslagtilfellene skyldes en hjerneblødning, der en blodåre sprekker på grunn av sykdom i blodåreveggen.
Symptomene ved hjerneslag kommer vanligvis plutselig og uten forvarsel. Vanlige symptomer er lammelser, tap av hudfølelse, språkforstyrrelser (afasi), talevansker (dysartri), koordinasjonsforstyrrelser i arm eller bein, dobbeltsyn og/eller uttalt svimmelhet. Et lite slag kan for eksempel gi en lett lammelse i en hånd, mens et stort slag kan medføre raskt nedsatt bevissthet, koma og død.
Små blodpropper kan ramme områder i hjernen som ikke har noen merkbar funksjon og det kan oppstå «stumme» infarkter uten symptomer. Stumme infarkter finnes ofte tilfeldig ved billeundersøkelse av hjernen med MR, men skal utredes som ethvert annet hjerneinfarkt.
Plutselig innsettende symptomer som beskrevet over kan være et hjerneslag. Effekten av eventuell behandling er ekstremt tidsavhengig og jo tidligere behandling gis, desto større er sjansen for et godt resultat. Man skal derfor umiddelbart ringe 113 (AMK-sentral). Dette gjelder også om symptomene bedrer seg raskt eller forsvinner.
Dersom AMK vurderer det hele som sannsynlig hjerneslag, hentes pasienten med ambulanse eller helikopter for raskest mulig transport til sykehus, enten til lokalsykehus for å få proppløsende medisin (trombolyse) eller direkte til sentralsykehus for å få «fisket» ut tromben (trombektomi).
Ved ankomst til sykehuset blir det umiddelbart gjort en CT-undersøkelse av hjernen for å skille mellom infarkt og blødning. Det blir også gjort en kontrastundersøkelse av blodårene (CT-angiografi) for å se om det er en blodpropp som kan fiskes ut. Behandlingen starter så snart røntgenbildene foreligger.
Faktorer som øker risiko for både hjerneinfarkt og hjerneblødning er ganske like. Noen faktorer, slik som høyt blodtrykk, diabetes og for mye fettstoffer i blodet kan behandles. De faktorene man selv kan gjøre noe med er livsstilsavhengige, slik som røyking, usunn ernæring, overvekt og fysisk inaktivitet. Spesielt hvis man kommer fra en familie med mye hjerte- og karsykdom, er god kontroll på risikofaktorene av stor betydning for å unngå fremtidig hjerneslag.
Hjerneslag er en av de store folkesykdommene. I Norge får omtrent 12 000 personer hjerneslag hvert år, noe som tilsvarer 30–40 hjerneslag hver dag eller ett hjerneslag hvert 40. minutt. Hyppigheten av nye hjerneslag i befolkningen er avtagende, men på grunn av en stadig eldre befolkning, vil antallet hjerneslag likevel øke markant i årene fremover. Tre av fire pasienter med hjerneslag er over 70 år, men hver tiende slagpasient er under 50 år og hjerneslag kan også opptre hos barn og ungdom.
Hva som er en «god» prognose er avhengig av alder. For de eldste kan det å klare seg hjemme uten mye hjelp være et akseptabelt mål. Blant unge slagpasienter blir over 90 prosent helt selvhjulpne og uten synlige plager. Likevel kan selv et lite slag ha store konsekvenser for utdanning, etablering av familie og arbeidsliv. Unge slagpasienter har fremvist høy forekomst av skjulte skader som kognitiv svikt, angst, depresjon og fatigue, som tegn på at selv mindre slag er en alvorlig sykdom. Barn som får slag blir ofte motorisk godt restituert, men kan likevel slite psykososialt og på skolen.
Infarktet utvikler seg gradvis over minutter og timer. I sentrum er det en massiv blodmangel, og hjernecellene dør raskt. I randsonen (penumbra) er det noe blodtilførsel fra omliggende vev, cellene kan overleve en tid, men dersom ikke blodforsyningen bedres radikalt, vil cellene også her dø.
Til venstre: En hovedpulsåre i hjernen (arteria cerebri media) mangler (til høyre i bildet) på grunn av en stor blodpropp (pil). Til høyre: Normalisert blodstrøm i hovedpulsåren etter fjerning av proppen.
Det overordnede målet er å fjerne blodproppen så raskt som mulig. Intravenøs kjemisk trombolyse er basisbehandlingen. Dette innebærer å injisere et medikament som løser opp blodpropper i blodåren. Slik trombolyse kan være effektivt opptil 4,5 timer etter symptomstart. Intraarteriell mekanisk trombektomi, med eller uten trombolyse, er behandlingen ved store propper. Et kateter føres da opp fra lysken og til hjernen for å «fiske» ut tromben. Trombektomi kan være effektivt opptil 24 timer etter sykdomsstart.
Tilstoppingen av en blodåre kan skyldes en blodpropp (embolus) som føres med blodet fra hjertet (for eksempel ved hjerteflimmer) eller fra hovedpulsåren på halsen (for eksempel ved aterosklerose). Tilstoppingen kan enkelte ganger skyldes lokale forandringer (trombose) i hjerneblodåren. I sjeldne tilfeller skyldes hjerneinfarkt et markert fall i blodtrykket i et område i hjernen.
Videre utredning av hjernevevet ved MR, av blodårene ved MR og ultralyd Doppler blodstrømsmåling), av hjertet ved EKG og ekkokardiografi og av blodet med blodprøver, er nødvendig for å avklare årsaken til infarktet. Utredningen kartlegger også risikofaktorer for å forhindre fremtidige hendelser.
Pasientene overvåkes i spesialiserte slagenheter, hvor man forebygger komplikasjoner, starter rehabilitering og planlegger videre opptrening. Forebyggende behandling mot nye hjerneinfarkt avhenger av årsak. Hvis infarktet skyldes en embolus fra hjertet, startes antikoagulasjon. Hvis infarktet skyldes aterosklerose, startes blodplatehemming og operasjon vurderes ved høygradig innsnevring i halspulsåren. Samtidig behandles risikofaktorene.
Til venstre: Stort infarkt i venstre hjernehalvdel under utvikling (piler i grenselinjen). Til høyre: Blødning i høyre hjernehalvdel (hvitt område ved pil)
Blødningen øker gradvis i størrelse/volum over minutter og timer og gir raskt irreversibel mekanisk skade på hjernevevet. Volumøkningen gir trykkstigning, noe som kan begrense blødningen, men som også kan føre til koma og død.
Forhøyet blodtrykk senkes raskt. Medisiner som skal stoppe blødningen har hittil ikke vist sikker effekt. Enkelte blødninger behandles kirurgisk ved at blodet fjernes, men operasjon har oftest liten effekt på senfølgene og foretas derfor sjelden. Store blødninger opereres ikke.
Forandringer i blodåreveggen ved høyt blodtrykk (hypertensjon) eller ved spesielle aldersforandringer (amyloid angiopati) er vanlige årsaker. Blodårene kan også ha medfødte misdannelser (malformasjoner) som disponerer for blødning.
Gjentatt utredning av blodårene (angiografi) er nødvendig for å lete etter malformasjoner, som eventuelt må opereres.
Pasientene overvåkes i slagenheter på samme måte som infarktpasientene. Medikamentell behandling retter seg mot risikofaktorene, spesielt mot blodtrykket.
Hvis en blodåre på hjernens overflate sprekker, opptrer en hjernehinneblødning (subaraknoidalblødning). Årsakene og symptomene er vanligvis andre enn ved de øvrige hjerneblødningene, men i statistisk sammenheng inkluderes subaraknoidalblødning ofte som hjerneslag. Subaraknoidalblødning utgjør da tre til fem prosent av alle hjerneslag.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.