Ergoterapi, fremmer helse gjennom aktivitet og støtter mennesker i å utføre aktiviteter og delta i samfunnet. I ergoterapi anvendes aktiviteter direkte i behandling og opptrening, og indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler.

Ergoterapi bygger på at det er en nær sammenheng mellom aktivitetene vi utfører og vår helse. Helseproblemer kan gi aktivitetsbegrensninger, og uheldig utføring av aktiviteter kan gi helseproblemer. Det er denne sammenhengen som er utgangspunktet for all ergoterapi. Ergoterapeuter kan gjennom tilpasning av aktivitet bidra til å forebygge helseskader, og til å fremme helse.

Innen ergoterapi er det syv spesialiteter eller fagarenaer: Allmennhelse, Barns helse, Eldres helse, Mental helse, Somatisk helse, Arbeidshelse og Folkehelse.

Ergoterapi er et internasjonalt helsefag (eng. occupational therapy) som oppsto i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Det ble først anvendt innen psykisk helsevern, der bruk av aktiviteter i behandlingen viste seg å være gunstig. Etter hvert spilte ergoterapi en sentral rolle i rehabilitering av krigsskadde etter første og andre verdenskrig. Første ergoterapeututdanning i Norge kom i Oslo i 1952, samme år som Norsk Ergoterapeutforbund ble stiftet. Frem til 1975 ble faget kalt arbeidsterapi.

Ergoterapi anvendes innen ulike områder av helse- og sosialtjenesten. Det er et aktuelt tilbud til mennesker i alle aldere som på grunn av sykdom eller skade har fått problemer med å utføre daglige gjøremål. Det brukes også for å forebygge belastningsskader der arbeid og aktiviteter utføres på en uheldig måte, samt brukes for å forhindre tilbakefall eller forverring av sykdom og funksjonsvansker.

Ergoterapi kan også være helsefremmende og rettet mot befolkningen generelt, gjennom undervisning, informasjon og deltakelse i samfunnsplanlegging. Utforming av omgivelsene for å fremme tilgjengelighet for alle (se universell utforming) er et eksempler på dette. Ergoterapi belyser sammenhengen mellom helse, omgivelser og aktivitet.

1. Trening i daglige gjøremål skjer ved motivering og ved å legge til rette for at nødvendige og ønskede aktiviteter kan utføres. Eksempler er aktiviteter i dagliglivet (ADL) som personlig hygiene, av- og påkledning, spising og drikking. Eller det kan være trening i mer komplekse aktiviteter som husarbeid, innkjøp, det å administrere sin økonomi eller ivareta fritidsaktiviteter. Trening og veiledning kan skje individuelt eller i gruppe. Det legges vekt på at den enkelte skal ha mulighet til å delta i aktiviteter sammen med andre på arbeidsplass, skole, i barnehage, nærmiljø og samfunnet for øvrig.

2. Tilpasning og tilrettelegging av aktiviteter skjer gjennom råd om hvordan aktiviteter utføres for å fremme mestring og helse. Alternative arbeidsteknikker, forenkling av rutiner, bruk av aktivitetsdagbok ved hukommelsessvikt er eksempel på slike tiltak. Virkemidler kan være tilpasning av hjelpemidler for å lette utførelse av daglige aktiviteter, bedre kommunikasjon og øke arbeidsevne. Dette kan være alt fra små hjelpemidler på kjøkkenet til datautstyr på arbeidsplassen.

3. Funksjonsutredning og -trening er noe ergoterapeuten bidrar med i behandlingsopplegg og som del av rehabilitering. Ofte skjer dette sammen med andre faggrupper i et tverrfaglig team. Utredning skjer ved hjelp av utprøving og observasjon i aktiviteter, samtaler, tester og undersøkelser. Treningen er rettet mot funksjoner som er grunnleggende for å mestre sammensatte aktiviteter i dagliglivet. Berøringssans, kroppslig bevegelsesevne, håndfunksjon, konsentrasjon og hukommelse, samhandling og kommunikasjon er eksempler på slike funksjoner. Daglige gjøremål, fritidsaktiviteter og kreative aktiviteter brukes som virkemidler i behandlingen.

4. Innsikt i egne muligheter og begrensninger er sentralt for å kunne påvirke sin livssituasjon. Gjennom veiledning, rådgivning og informasjon søker ergoterapeuten å øke den enkeltes kunnskap om sammenhengen mellom funksjonsvansker og daglige aktiviteter, aktivitet og helse. Gjennom samtale og egne erfaringer i aktivitetsituasjoner søker ergoterapi å bidra til akseptering av egen livssituasjon og at den enkelte blir mer bevisst på hva som er viktige aktiviteter å mestre og delta i for å oppnå en meningsfull hverdag.

5. Utforming og tilrettelegging av omgivelser er et tiltak som ergoterapeuter anvender overfor enkeltindivider eller befolkningen generelt. Ved funksjonsproblemer kan hjelpemidler bidra til å bedre funksjonen til den som bruker dem, eller kompensere for tapt funksjon, slik at daglige aktiviteter lettere kan utføres (se hjelpemiddel). Tilpasning av boligen er aktuelt for mennesker med funksjonsnedsettelse, slik at de kan fungere trygt og leve et så fullverdig liv som mulig. Se boligtilpasning.

For å utøve ergoterapi må man være fagutdannet og ha autorisasjon som ergoterapeut.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.