Fysioterapi, klinisk og forebyggende behandling som inngår i rehabilitering og habilitering.

Behandlingen brukes særlig ved muskel- og leddlidelser, i den postoperative fasen etter kirurgiske inngrep, i rehabiliteringen etter akutte og kroniske skader samt som ledd i mer generell opptrening og i forebyggende arbeid.

Den viktigste behandlingsformen er trening dosert ut ifra hva som er det skadede vevets optimale stimuli, og ut ifra vevets tilstand (grad av patologi, styrke m.m.). Treningen omfatter aktive og passive øvelser og tiltak. I tillegg til treningen benyttes ulike former for elektroterapi, varme- og kuldebehandling for å påvirke vevet. Det kan også benyttes avspenningsteknikker, dersom avspenning er målet med behandlingen.

Opplæring og informasjon er en viktig del av behandlingen for å lære pasienten til å videreføre øvelser/trening, mestre og gi innsikt i funksjonsproblemer. Regelmessige kontroller hos fysioterapeut kan være viktig for å kunne kontrollere treningsprogram og vurdere om funksjonen bedres.

I kommunehelsetjenesten er fysioterapi en lovpålagt tjeneste (Jf. Lov om helsetjenester i kommuner av 1982). Fysioterapi utøves av fagpersoner med offentlig godkjenning/autorisasjon. Fysioterapeuter har rett til å undersøke og behandle uten henvising fra lege og annet helsepersonell. Dersom pasienten skal ha hel eller delvis rett til delvis refusjon fra trygden, må pasienten ha henvisning fra legen, manuell terapeut eller kiropraktor.

Se også fysioterapeut.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.