hjelpemiddel

Hjelpemiddel, gjenstand eller tiltak som bidrar til å redusere praktiske problemer. Hjelpemidler kan bedre funksjonen til den som bruker dem, eller kompensere for tapt funksjon.

Personer som har varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne på grunn av skade eller sykdom kan gjennom Folketrygden få støtte til hjelpemidler som er nødvendige og hensiktsmessige. Eksempler på slik hjelpemidler er rullestol, lupelampe, varslingsanlegg, personløfter og kommunikasjonsutstyr. For å finne ut hva som er det beste tiltaket, kreves systematisk og grundig vurdering, fordi hjelpemidler ofte er ett av flere tiltak. Ofte er enkle endringer i omgivelsene eller omlegging av arbeidsmetoder bedre enn å ty til tekniske hjelpemidler.

Hjelpemiddelformidling krever kunnskap om funksjonsnedsettelse og teknisk innsikt i hvordan best kompensere for tapt funksjon, i tillegg til produktkunnskap. I kommunene er det oftest ergo- og fysioterapeuter som bistår brukere i vurdering, utprøving og søknad om tilskudd. Den som skal ha hjelpemidlet står sentralt i formidlingsprosessen, og må være aktiv i vurdering av hva som er behovet, i utprøving og i utforming av søknader.

Hjelpemidler kan løse praktiske problemer, forebygge funksjonstap og opprettholde eller bevare funksjon. De kan også lette pleiesituasjonen for pårørende og helsepersonell. Hjelpemiddelsentralen står for formidling av hjelpemidler der det er et varig behov og fungerer som et ressurs- og kompetansesenter for hele fylket. Varig behov for hjelpemidler er definert til ut over to år. Ved behov for korttidslån finnes utlånsordninger i kommunene.

Til voksne kan det søkes om hjelpemidler til dagligliv og arbeidsliv. Folketrygden kan gi ytelse til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering for barn og unge. Etter at søknad er godkjent, utleveres hjelpemidlet fra hjelpemiddelsentralen i fylket.

Brukere kan integrere behovet for hjelpemidler i individuell plan. Planen erstatter søknader om hjelpemidler, og målet er en mer målrettet bruk av hjelpemidler og forenkling av saksbehandling.

Veiledning, opplæring og trening i bruk av hjelpemidler er viktig. Kjøring av elektrisk rullestol er et eksempel på dette. Ideelt sett bør utprøving foregå i miljøet der hjelpemidlet skal brukes.