Avføringsmiddel, stoff eller medikament som bidrar til å bløtgjøre avføringen. Brukes ved treg avføring. Det er viktig at ikke-medikamentelle muligheter er grundig gjennomprøvd før en tar i bruk farmakologiske avføringsmidler. Fysisk aktivitet og regelmessige avføringsvaner er viktig «grunnsmøring».

Fiberholdige matvarer er «avføringsmidler» som øker avføringsvolumet og gir tarmen mer å arbeide med. Det er viktig å drikke rikelig med væske til, ellers kan fibrene gjøre avføringen fastere. Man må også være tålmodig, for effekten kan komme først etter ukers behandling.

Volumøkende avføringsmidler virker på mange måter som fiber: ufordøyelige komponenter kommer ned i tykktarmen og trekker til seg væske fra tarmveggen. Samtidig stimuleres bakteriefloraen i tarmen. Begge deler fører til større avføringsvolum og et sunnere bevegelsesmønster i tarmen. Effekten kommer etter 2–3 dager, og noen får litt forbigående mageknip eller luftsmerter.

Osmotiske avføringsmidler øker den osmotiske aktiviteten i tarminnholdet, slik at væske trekkes inn og blander seg med avføringen. Laktulose er et sukkerstoff som virker på denne måten. Det brytes ned av bakterier i tykktarmen og får ytterligere osmotisk effekt der. Dette er også stoff med få bivirkninger.

Kontaktavføringsmidler virker kraftigst, men er samtidig mest problematiske. Denne gruppen omfatter bl.a. sennaglykosider og lakserolje, og virker ved å irritere slimhinnen til å produsere væske. Dette er effektivt for å tømme tarmen i en krisesituasjon eller foran en medisinsk undersøkelse, og effekten kommer fort, i løpet av 1–2 timer. Ved langtidsbehandling ødelegges imidlertid tarmens evne til egenregulering av avføring, og man kan komme inn i en vond sirkel med en slags avhengighetstilstand. Se også forstoppelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.