tarmbakterier

Det er identifisert mellom 500 og 1000 ulike bakterier i tarmen hos mennesket. En sunn bakterieflora hos et friskt menneske inneholder et høyt antall ulike bakterier. Frem til treårsalderen etableres tarmbakteriene, og sammensetningen av de ulike bakteriene holdes deretter relativt stabil frem til alderdommen.

Faktorer som kan redusere mangfoldet av bakteriearter er blant annet ensidig fiberfattig kosthold, bruk av enkelte typer medisiner (som for eksempel antibiotika) og stress.

Dersom tarmens sammensetning av bakterier er i ubalanse, kalles det dysbiose. Dysbiose er forbundet med både fysiske og psykiske sykdommer, men det er uklart om det er sykdommene som fører til endret bakteriesammensetning i tarmen eller om det er motsatt.

Anaerobe bakterier dominerer tarmfloraen i tykktarmen, særlig Bacteroides. Av aerobe bakterier finner man særlig gramnegative stavformede bakterier, blant annet E. coli. I øvre deler av tynntarmen og i magesekken er det mindre bakterier. Dette skyldes at magesyren fører til lav pH slik at bakteriene ikke trives.

Bakterier utgjør omtrent halvparten av avføringen, anslagsvis mellom ti milliarder og tusen milliarder bakterier per gram avføring.

De fleste bakteriene i tarmen tilhører rekkene Bacteroides og Firmicutes. Både fødsel og amming bidrar i stor grad til at bakterier koloniserer tarmen.

Brystmelk inneholder både bakterier og næringsstoffer som fremmer veksten av gode tarmbakterier. Vi kaller dem gode fordi disse bakteriene har flere gunstige helseeffekter. De produserer kortkjedede fettsyrer, som smørsyre (butyrat) og eddiksyre (acetat). Dette skjer ved at de bryter ned fiber (komplekse karbohydrater), som kroppens egne enzymer ikke kan, ved en prosess som kalles fermentering. Studier tyder på at smørsyre og eddiksyre er betennelsesdempende. Smørsyre er i tillegg en viktig energikilde for epitelcellene i tarmen. Ved at smørsyre bidrar til å styrke slimhinnen i tarmen, blir det mindre lekkasje av toksiner (som lipopolysakkarider fra bakterier) over i blodbanen. Lipopolysakkarider kan forårsake betennelser i kroppen, og være en risikofaktor for utvikling av insulinresistens.

Melkesyrebakterier, Latobacillus, er en annen bakterieslekt i tarmen. Disse bidrar i nedbryting av laktose, og produserer acetat og laktat (melkesyre). Disse stoffene bidrar til å opprettholde en sunn tarmflora. I tillegg produserer de antimikrobielle stoffer og bidrar til å lage et surt miljø, som forhindrer sykdomsfremkallende bakterier i å invadere tarmen.

Takket være tarmbakteriene får kroppen både utnyttet energien fra ellers ufordøyelig kostfiber, samt styrket tarmhelsen og immunforsvaret. I tillegg utgjør de en barriere mot sykdomsfremkallende bakterier. Et variert kosthold med plantefiber som kan brytes ned til kortkjedede fettsyrer er derfor gunstig for å opprettholde en sunn tarmflora og en god helse.

Noen tarmbakterier (tyfoid-, paratyfoid- og dysenteribakteriene) fremkaller sykdom. Det kan også forekomme andre sykdomsfremkallende bakterier (tarmpatogene bakterier), for eksempel i forbindelse med matforgiftning.

Forstyrrelser i tarmfloraen, for eksempel når man tar antibiotika, fører til at også de gode bakteriene dør. Dermed blir den beskyttende barrieren borte, og sykdomsfremkallende bakterier, som Clostridium difficile, kan vokse opp og føre til sykdom.

Tradisjonelt har tarmbakteriene bifidobakterier og melkesyrebakterier blitt brukt som probiotika. Probiotika er levende organismer som ved passende mengder fører til positive helseeffekter. De er tilsatt matvarer, som for eksempel yoghurt, og finnes i form av kosttilskudd. Det er imidlertid behov for mer forskning for å øke forståelse og dokumentere eventuelle helseeffektene ved bruk av probiotika, spesielt effekter etter lang tids bruk.

• tarmflora