forstoppelse

Forstoppelse, obstipasjon, avføringsbesvær med treg eller hard avføring.

Begrepet er vanskelig å definere, fordi man har svært varierende forhold til hva som er normalt. En mye brukt definisjon er avføring sjeldnere enn to ganger per uke. Viktigst er imidlertid at avføringen er så hard, eller så treg, at det representerer et problem for pasienten. Oftest vil det også dreie seg om en endring i forhold til tidligere avføringsmønster.

Forstoppelse er en svært hyppig tilstand, spesielt hos eldre. Den vanligste årsaken er for langsom passasje av avføring gjennom tykktarmen. Det fører til at for mye væske suges tilbake, og det resterende tarminnholdet blir for hardt. Langsom passasje er hos mange en del av aldringsprosessen, men tendensen forsterkes ved sykdom, og spesielt ved inaktivitet, hvis man blir liggende i sengen eller av andre grunner reduserer sitt daglige aktivitetsnivå.

Uheldig kosthold er også en svært viktig årsak. Slaggfattig kosthold fører til at det aller meste av maten nedbrytes i tynntarmen, og bare beskjedne volumer vil gå over i tykktarmen. Dette gjør at tykktarmen ikke blir tilstrekkelig stimulert til aktivitet, og fører dermed til forsinket passasje. Irritabel tarmsyndrom vil svært ofte arte seg som periodevis forstoppelse og er en hyppig årsak hos yngre middelaldrende.

Det å ha avføring krever at det oppstår en avføringsrefleks. Denne refleksen oppstår når avføring kommer ned i endetarmen, slik at denne spiles ut. Refleksen medfører automatisk avføring hos småbarn, men etter hvert får vi evnen til å undertrykke avføringstrangen. Hvis dette gjøres regelmessig, vil etter hvert refleksen svekkes, og avføringen vil bli værende i endetarmen. Dette er et problem som i stor grad er knyttet til vestlig livsstil, stress og stramme tidsskjemaer med uregelmessige levevaner. Psykiske forstyrrelser, særlig depresjon, kan også bidra.

Dette er altså funksjonelle årsaker til forstoppelse. Det er imidlertid også en rekke sykdommer som er assosiert med forstoppelsestendens, bl.a. hypothyreose (lavt stoffskifte) og diabetes. Det finnes også sykdommer som primært gir forstoppelse, men dette er sjelden. Tykktarmskreft vil på et tidspunkt gi forstoppelse, men vanligvis vil pasienten få andre plager først (smerter, slim eller blod i avføringen eller andre endringer i avføringsmønsteret). Endelig er det en lang rekke medikamenter som virker stoppende, særlig smertestillende tabletter og antikolinergika. Det finnes spesialtester for å vurdere både passasjehastigheten, endetarmsfunksjonen og anatomiske forhold i tykktarmen, først og fremst røntgenundersøkelser. I svært mange tilfeller vil imidlertid sykehistorien være tilstrekkelig grunnlag for å forsøke enkle tiltak.

Ved funksjonell forstoppelse, dvs. uten tilgrunnliggende sykdom som skal behandles, vil det viktigste være å etablere gode, regelmessige avføringsvaner (god tid til toalettbesøk etter frokost f.eks.), og et hensiktsmessig kosthold. Fiberrik kost (grønnsaker, grovt brød, kornprodukter) inneholder mange komponenter som ikke nedbrytes i tynntarmen, og som derfor vil fortsette uforandret over i tykktarmen. Dette fører til at avføringsvolumet blir større, og fiberinnholdet vil også binde mer væske, slik at tarminnholdet blir mykere.

I enkelte tilfeller vil avføringsmidler være nødvendig, men i svært mange tilfeller vil en komme til målet uten slik behandling, og derfor må ikke-medikamentelle tiltak alltid prøves først.

• Pasientbrosjyre om forstoppelse fra Helsebiblioteket.no
• Pasientbrosjyre om forstoppelse hos barn fra Helsebiblioteket.no