Bekkenmål, lengden av tenkte linjer i bekkenet. Kan brukes i fødselshjelpen. De målene det dreier seg om, er inngangsmålene (dvs. målene i bekkeninngangen): conjugata vera, som er avstanden mellom symfysens øvre, bakre kant og promontorium (den mest fremspringende del av os sacrum, korsbenet) og inngangens tverrdiameter, og utgangsmålene (målene i bekkenutgangen): intertubaravstanden som er avstanden mellom de to tuber ossis ischii, interspinalavstanden som er avstanden mellom de to spina ossis ischii og sagittal utgangsdiameter, som går fra nedre, bakre kant av symfysen til sakro-koksygealleddet. Disse avstandene måles på computertomografi (CT) av bekkenet. Gjennomsnittsverdiene er: conjugata vera 12,0 cm, tverrdiameter 13,5 cm, intertubaravstand 11,5 cm, interspinalavstand 10,5 cm, sagittal utgangsdiameter 12,0 cm. Ofte brukes et begrep som kalles sum utgang, som er summen av de tre utgangsmålene.

Disse målene har bare begrenset interesse i fødselshjelpen. Når fosteret ligger i hodeleie, er det liten grunn til å måle bekkenet. Det er ekstremt sjelden at bekkenet er så trangt at fosteret ikke kan passere. Når en fødsel stopper opp, er det som regel på grunn av for lite effektive rier eller fordi fosterhodet går ned i bekkenet i en ugunstig stilling. Den eneste situasjonen der det i våre dager brukes bekkenmål, er ved setefødsel. Den største delen av fosterkroppen, nemlig hodet, skal passere bekkenet til slutt ved en setefødsel. Da ønsker man å ha garanti for at denne passasjen skal bli lett.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.